Konflikten i Afghanistan har krevd enda noen liv. For min del rykket konflikten nærmere igjen. Jeg kjente Sardar Ahmad litt.
Han bodde langt unna, og var ikke min nærmeste kollega. Men vi har jobbet sammen, og han skrev for samme avis som jeg (Ny Tid). Til daglig var han stringer for nyhetsbyrået AFP.
Sardar hadde evnen til å veksle mellom de kjappe nyhetene, analysene av storpolitikken og møtene med mennesker i hverdagslige situasjoner. Han hadde kontakter på flere sider i den komplekse konflikten i landet. Vi samarbeidet om en sak som handlet om matens betydning i krigen. De norske soldatene i Afghanistan hadde fått ordre om å ikke spise lokal mat. Samtidig opplevde de at de var vanskelig å bygge tillit mellom militærleirene og lokalbefolkningen. Kunne det være en sammenheng her? Det er en dyp fornærmelse å ikke ta imot mat man blir tilbudt.
Som kontrast til militærleirenes praksis, foreslo Sardar vi skulle se nærmere på et nyåpnet hotell som hadde internasjonale gjester, og som stort sett serverte lokal mat. Han dro til Kabul Serena hotel. Det ble en fin sak. Etterpå inviterte han meg i bryllupet med sin utkårede Homaira. Jeg kunne dessverre ikke komme.Like etterpå byttet jeg jobb, og arbeidet nært sammen med Carsten Thomassen i Dagbladet. Sjokket var stort da Carsten ble drept under et terrorangrep på Kabul Serena hotel 14. januar 2008. En av de som dekket begivenheten var Sardar. Carsten var et tilfeldig offer for kulene da Taliban angrep hotellet under Jonas Gahr Støres offisielle besøk i landet.
Det drepes om lag 70 journalister hvert år. Det er sjelden det rammer norske redaksjoner så direkte som i 2008. Oftere er det våre kolleger og samarbeidspartnere som må bøte med livet i konfliktområdene vi skriver om.
Om Sardar var et tilfeldig offer eller ikke, må etterforskningen vise. Han var en venn av den svenske journalisten Nils Horner som ble henrettet på åpen gate for kort tid siden. De jobbet med en vanskelig sak. Sardar jobbet videre for SVT etter drapet på Horner. Det kan ha betydning for saken.
Men det kan også være tilfeldig. En annen norsk journalist, Anders Sømme Hammer, var for noen dager siden tett på en selvmordsaksjon som også krevde et stort antall menneskeliv i Afghanistan. Tilfeldigheter gjorde at han er blant de levende, som fortsatt er i stand til å rapportere om galskapen i denne krigen.Ni sivile skal være døde i torsdagens angrep på Kabul Serena Hotel. De fire stridende som ble drept, er alle mindreårige. De var bare tenåringer, de fire som Taliban hadde trent og fått til å gjennomføre dette selvmordsoppdraget. De ble drept da afghanske sikkerhetsstyrker og norske spesialsoldater gikk til aksjon.
Sardar hadde tatt med familien på Kabul Serena torsdag for å feire persisk nyttår. Med ham var kona Homaira og tre barn på to, fire og syv år.
I skrivende stund ligger sønnen på to år hardt skadet og i koma. Hvis han overlever, er han alene.