— Det er vanskelig å få til et grønt skifte dersom fossil næringsvirksomhet har langt bedre rammevilkår enn miljøvennlig virksomhet.

Det mener et utvalg i Venstre som har fått i oppdrag å utforme et forslag til en sekssiders uttalelse om det temaet som er blinket ut som det mest sentrale på partiets landsmøte:«Venstres vei til grønn vekst». Blir uttalelsen vedtatt slik den nå står innebærer det at Venstre strammer til skruen overfor oljenæringen, og flytter samtidig partiets oljepolitikk lenger unna regjeringspartienes.

Venstres landsmøte starter fredag og avholdes i Tromsø. Aftenposten følger landsmøtet hele helgen.

Ønsker raske endringer

Den omfattende miljøuttalelsen er en oppsummering av et lengre dokument om hvordan Venstre mener Norge bør lede an i den «globale overgangen til grønn vekst og en klimanøytral økonomi.»

Utvalget slår fast at «mesteparten av de kjente fossile energireservene på jorden (kull, olje og gass) må forbli uutnyttet» om man skal forhindre en global temperaturøkning på to grader.

Mens olje- og energiminister Tord Lien (Frp) nylig har uttalt at vi «har veldig god tid til å finne ut av» hva vi skal leve av etter oljen, har Venstre-utvalget, som består av flere sentrale Venstrepolitikere, et helt annet syn på hvor mye det haster.

De mener vi «systematisk og raskt» må realisere det grønne skiftet.

Vil kutte i skattefordeler

Utvalget viser til at FNs klimapanel i sin siste rapport slår fast at kraftige kutt i subsidier til fossil energi er en forutsetning for å lykkes med oppsatte mål. Av den grunn foreslår utvalget endringer i skattefordelene knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel «for å sikre at ulønnsomme felt ikke blir utbygd.» Venstre mener dette er dårlig miljøpolitikk.

Utvalget mener skattereglene for norsk petroleumsindustri «er svært gunstige og langt gunstigere enn for andre næringer»

— Friinntekten bør reduseres til to prosent, foreslås det.

Denne «friinntekten», som er et ekstrafradrag for petroleumsskatten, fører i ifølge Venstre til at investeringer som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter beskatning.

Friinntekt, leterefusjonsordninger og avskrivingsregler fører til at selskaper som leter olje og gass på norsk sokkel får det meste av sine letekostnader dekket av Staten, uansett om letingen førte til funn eller bom. Dermed bærer også fellesskapet mye av risikoen for oljeletingen. Men oljeinntekter som senere strømmer inn, belastes med svært høy marginalskatt.

Partiet tar også til orde for å utrede andre tiltak som virker i samme retning, samt å øke CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet.

Vil trappe ned leting

Helt konkret foreslås det at Venstre skal gå inn for å « gradvis trappe ned statens egen leteaktivitet gjennom SDØE. Det er liten eller ingen grunn til at flere områder enn de som allerede er åpnet eller godkjent , skal åpnes for petroleumsvirksomhet ».

På spørsmål om dette betyr et nei til nye oljefelt, kommer det litt nølende og usikre svar fra sentrale Venstrepolitikere.

Nestleder Ola Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité, svarer at «dette vil jo måtte sees i en sammenheng – hvordan verden skal klare forbruke mindre olje og gass». Ut over dette sier han at «dette dokumentet ikke er vedtatt» , men skal diskuteres på partiets landsmøte.

Utvalgsmedlem og sentralstyremedlem Rebekka Borsch sier først at dette antagelig skal bety «felt», men at hun er litt usikker. Etter å ha sjekket opp konkluderer hun sikkert med at det skal stå områder og viser til et annet forslag som skal drøftes på landsmøtet: et forslag om å frede Arktis fra oljevirksomhet.

Forskjellene på de to begrepene er at f. eks. Barentshavet og Lofoten/Vesterålen er områder, og de består igjen av mange felt.

Oljefondet ut av fossil energi

I uttalelsen slås det også fast at målet om å unngå to graders temperaturstigning i verden skal være «styrende for utviklingen av norsk økonomisk politikk og finansielle plasseringer.»

Statens pensjonsfond utland (SPU) skal lede an internasjonalt i å fase ut investeringer i fossil energi og energiproduksjon og øke investeringene sterkt i fornybar energi/grønn økonomi, heter det i forslaget som er utarbeidet av redaksjonskomiteen.

Ifølge Venstre bør ett av Norges 2030-mål være at «vi skal ha like mye kapital investert i fornybar energi som vi i dag har investert i fossil».

Nestleder Ola Elvestuen har ikke sittet i utvalget som fremmer den omfattende uttalelsen, men står bak et annet forslag som tar til orde for å fjerne skatterefusjon for ulønnsomme oljefelt og å gå gjennom skatteregimet og rammevilkårene for petroleumsvirksomheten «for å sikre at de er i tråd med fremtidens behov».

- Rammer arbeidsplasser og velferd

Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk olje og gass, mener Venstre er på ville veier med sitt forslag.

– Først vil jeg understreke overfor Venstre at det ikke er sånn at det norske samfunnet subsidierer petroleumsindustrien. Det er petroleumsindustrien som subsidierer Norge. Det er de store tallene, sier han.

Han mener det er galt å vurdere refusjonsordningen, som innebærer at oljeselskapene kan få refundert en del av letekostnadene uansett om letingen fører til funn eller ei, uten å se på helheten i skattesystemet.

– Refusjonsordningen er gunstig, men samtidig er skattesatsene i petroleumssektoren mye mindre gunstige enn for resten av næringslivet. Dette kan ikke løsrives fra hverandre. Dessuten har refusjonsordningen har vært et veldig viktig virkemiddel for å få mange selskaper inn på norsk sokkel. Johan Sverdrup-funnet var blant annet et resultat av denne ordningen, sier Hansen.

Vil være negativt for arbeidsplasser og velferd

Han advarer mot konsekvensene av Venstres forslag.

– Venstre må være klar over at endringene de foreslår vil komme til å ha negative konsekvenser ikke bare for norsk petroleumsindustri, men også for norske arbeidsplasser og norsk velferd.

Hansen sier at Norsk olje og gass er enige i at utviklingen av fornybar energi går for sakte.

– Men vi kan ikke bare vedta å stoppe energitilførselen og tro at det løser problemet. Hvis EU skal klare sine klimamål, er de avhengige av norsk gass. Forsvinner denne, blir det erstattet av kull som har mye høyere klimagassutslipp. Dette viser at det blir altfor enkelt og teoretisk bare å konsentrere seg om Norge i denne sammenhengen.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!