AFTENPOSTEN påviste nylig hvordan asiatiske tekstilarbeidere på luselønn og under elendige arbeidsforhold syr klærne våre. Nå dokumenterer avisen at denne slavelignende utnyttelse av arbeidskraft fortsatt skjer også på vårt eget kontinent.

Innholdet i de italienskproduserte tomatboksene vi lettvint tyr til i matlagingen, er plukket av immigrantarbeidere fra Afrika og Øst-Europa. Mange av dem er illegale innvandrere fra krigs— og kriserammede land.

Lønnen de får er helt ned i 10–15 kroner timen, og mange bor i skur av blikk og papp uten tilgang på strøm, vann og wc. Rekrutteringen skjer ofte gjennom kyniske mellommenn, såkalte caporali, som stikker av gårde med en stor del av plukkernes lønn og overvåker deres arbeidsinnsats med hevede stokker.

ETTER AT Aftenposten omtalte tomatslavene i en artikkelserie i 2012, inngikk de norske matkjedene for første gang et samarbeid for å bedre arbeidsforholdene i et annet land. I tillegg til kjedene REMA 1000, Coop, NorgesGruppen og Ica, ble Bama deltagere i et flerpartssamarbeid med Fellesforbundet og Virke, koordinert og ledet av Initiativ for etisk handel.

Dette er prisverdig, og et viktig skritt for å ansvarliggjøre norske interesser som er ett av mange ledd i denne utnyttelsen av billig og maktesløs arbeidskraft.

Effekten av norske kjeders forsøk på påvirkning er selvsagt begrenset når vi kun importerer 1 prosent av italiensk tomatboksproduksjon. Men dersom deres initiativ skal ha den aller minste påvirkningskraft, må kjedene starte med å skaffe informasjon fra pålitelige kilder.

Det er langt fra tilfredsstillende, og grensende til naivt, når prosjektgruppen som skal kartlegge forholdene reiser til Italia utenfor innhøstingssesongen og ikke snakker med tomatplukkerne selv.

ENDA VERRE blir det når NorgesGruppen, som står bak store kjeder som Kiwi, Meny, Joker og Spar, legger ut på en kartleggingstur til Italia organisert av en tomatleverandør som ordnet møtene med produsenter, agenter, bønder og plukkere. Hvor troverdig kan informasjonen bli når en leverandør som har all mulig interesse av å skjule kritikkverdige forhold, bestemmer hvem man skal snakke med?

Svaret på det får man av NorgesGruppens konklusjon etter den såkalte kartleggingsturen. "Italienske myndigheter har ryddet opp" og "situasjonen fremstår som akseptabel".

I rapporten heter det også at den lokale fagforeningslederen Daniele Calamita "hevder at det ikke lenger er et stort problem med illegale innvandrere i Italia". Når Aftenposten spør ham om det samme, sier han at han aldri har uttalt dette, og at utnyttelsen av illegal arbeidskraft er like utbredt som før. Ikke underlig at han føler seg misbrukt av NorgesGruppen. Nå sier matvarekjeden at det er leit hvis de har misforstått.

ITALIENSKE MYNDIGHETER har selvsagt et ansvar for å rydde opp i de uverdige forholdene. Men historien tilsier at man ikke kan vente seg raske og effektive skritt fra et land der korrupsjon og mafiavirksomhet er utbredt. Derfor må selskapene som selger tomatboksene ikke bare skaffe seg mer pålitelig informasjon om forholdene, men i tillegg stille strengere krav til etisk produksjon og følge opp med hyppige kontroller. Som forbrukere vil vi ikke ha tomater plukket av slavehender.