– Vi er i en dyp politisk krise. Jeg mener det er den dypeste politiske krisen i vår levetid i Storbritannia, og den kan utvikle seg til å bli en konstitusjonell krise, sier Ivan Rogers til NTB.

Han ser med gru på det kaoset som nå råder i hjemlandet. Ifølge Rogers er det snakk om en politisk polarisering og radikalisering som bare blir verre og verre.

– Det er en febrilsk situasjon i britisk politikk, med nye dramaer hver eneste dag.

Trakk seg

Selv gikk han av i januar 2017, bare et halvt år etter folkeavstemningen der britene stemte for å gå ut av EU.

Som EU-ambassadør var han en av regjeringens viktigste rådgivere i brexitprosessen. Men Rogers fikk nok. I et oppsiktsvekkende avskjedsbrev oppfordret han kollegene ved den britiske representasjonen i Brussel til å stå opp mot «dårlige argumenter og uryddig tenkning» og våge å si de politiske lederne imot.

Siden har han livnært seg som uavhengig brexitkonsulent, med privat næringsliv som viktigste oppdragsgiver.

Ingen middelvei

Rogers beskriver brexit som et revolusjonært fenomen, en regimeendring som radikalt vil forandre det politiske, økonomiske og sosiale systemet Storbritannia har vært en del av de siste 45 årene.

Samtidig er befolkningen delt omtrent langs midten, med stadig mer kompromissløse posisjoner på begge sider av debatten.

– Folk er ikke i humør for kompromiss, sier Rogers.

– Det man ser, er en revolusjonær polarisering. Det er en radikalisering der begge sider blir mer og mer fast bestemt på utvetydig seier, på å overvinne motstanden fullstendig.

Ifølge ham er det bare å se hvordan det gikk med tidligere statsminister Theresa May.

– Hun forsøkte å kompromisse. Men hun feilet, og May mistet statsministerposten på grunn av dette nederlaget. Nå er det nesten ingen igjen som argumenterer for en middelvei.

Skrekkscenario

For de argeste motstanderne av brexit betyr det at utmeldingen simpelthen må avlyses. For de argeste brexitforkjemperne betyr det at britene må bite tennene sammen og gå ut av EU uten avtale, koste hva det koste vil.

– Dette er et farlig sted å være, sier Rogers.

Han viser til at Parlamentet tidligere i september vedtok en ny lov som pålegger statsminister Boris Johnson å be EU om en ny utsettelse hvis ingen avtale kommer på plass i tide til utmeldingsdagen, som er satt til 31. oktober.

Skrekkscenarioet er at Johnson skal ignorere loven og ta Storbritannia ut av EU likevel. Skjer det, mener Rogers, vil den konstitusjonelle krisen være et faktum.

Uten grunnlov

En del av problemet er at Storbritannia ikke har noen ordinær grunnlov, der reglene for hvordan landet skal styres, er samlet på ett sted.

– Forfatningen vår har alltid bygd på konvensjoner, sedvane, rimelig oppførsel på begge sider og en evne og vilje til å finne kompromisser. Når dette begynner å bryte sammen i et samfunn, får man et reelt press på forfatningen. Og vi har sett slike sammenbruddstendenser de siste månedene, der begge sider beskylder hverandre for antidemokratisk oppførsel, sier Rogers.

– Vi er ikke i en konstitusjonell krise ennå. Men vi er ikke nødvendigvis så langt unna heller, sier han.