– Poenget med handlingsregelen er at vi skal kunne bruke litt mer når det er behov for det, og så må vi holde igjen i gode tider, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) under en pressekonferanse under regjeringens budsjettkonferanse i Hurdal mandag kveld.

Han viser til gode resultater som følge av økt oljepengebruk da oljeprisen falt i 2014.

– Nå, når vi ser at mange permitteres, at bedrifter kan gå konkurs, så er det rom for å bruke noe mer, sier Sanner.

Koronakrisen har lammet store deler av norsk økonomi, som i tillegg rammes av et massivt oljeprisfall. Samtidig stuper Oslo Børs.

Titalls milliarder

Handlingsregelen begrenser den årlige bruken av oljepenger til 3 prosent av oljefondets verdi. Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo slår fast at koronatiltakene vil føre til svært høye utgifter i 2020 og muligens også neste år.

– Det betyr at staten kommer til å bruke mye mer enn handlingsregelen tilsier i år, og trolig også neste år. Det vil trolig innebære at det blir stramt på andre områder, der det ikke er økte utgifter knyttet til koronaepidemien, sier Holden til NTB.

Verken stortingspolitikerne eller regjeringen hadde mandag noe anslag på kostnadene for krisepakken til norske arbeidstakere og bedrifter.

– Regjeringen har sagt at vi er klare for å gjøre det som er nødvendig for å sikre norsk økonomi og arbeidsplasser, sier Sanner.

Unngå større tilbakeslag

Allerede før pakken ble vesentlig jekket opp i Stortinget, var kostnadene anslått til 6,5 milliarder kroner. Søndag kom dessuten regjeringen med to garanti- og låneordninger for totalt 100 milliarder kroner for norske bedrifter.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets mener myndighetene gjør klokt i å legge handlingsregelen til side. Hensikten med den voldsomme offentlige pengebruken er å unngå et større tilbakeslag enn nødvendig når krisen er over, påpeker han.

Bruce mener staten gjør helt rett i å gjøre alt den kan for å unngå en negativ spiral av at bedrifter går konkurs, arbeidsplasser forsvinner, arbeidsledigheten øker og skatteinntektene svikter på sikt.

– Det er mye bedre at staten, som har råd til å dekke det midlertidige inntektsbortfallet, gjør det og reverserer tiltakene når dette er over, sier han til NTB.

Legger vekk planer

Regjeringen skulle denne uken egentlig diskutert statsbudsjettet for 2021, men statsminister Erna Solberg (H) gjorde det i møtet med mediene straks klart at planene var endret.

De fleste papirene som var laget for neste års budsjett, er lagt vekk, og regjeringens budsjettkonferanse handler mest om koronakrisen, slo hun fast.

– De makroøkonomiske utsiktene har forandret seg betydelig i løpet av kort tid. Konferansen brukes også til å diskutere den nåværende situasjonen, sa Solberg.

Hun varslet en ekstra runde om 2021-budsjettet før sommeren.

Verre enn tidligere kriser

Solberg sa videre at den nåværende krisen er større enn både oljekrisen og finanskrisen.

– Oljekrisen var krevende for deler av landet og ga ringvirkninger flere steder. Finanskrisen var krevende særlig for bankene. Men ringvirkningen i økonomien var mindre enn det vi kan se nå, sa hun.

Koronakrisen kommer også til å ha betydning for budsjettet i 2021.

– Vi vil ha en litt annen utvikling i 2021, blant annet med noe høyere ledighet. Men vi har mange gode bedrifter i bunn og mange sterke ryggrader som vi skal klare å komme gjennom denne krisen med.