De 24 solkremene får et såkalt «rødt, surt fjes» av Forbrukerrådet.

14 av kremene er ment for barn. Bare fem får smilefjes på alle testkriterier.

Se hele listen her.

— Det er spesielt uheldig at solkremer ment for barn inneholder hormonforstyrrende stoffer, i tillegg til andre kjemikalier som gir grunn til bekymring, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Verstingene er bestselgerkremer fra Nivea - Nivea Sun Lotion og Nivea Sun Kids Swim and Play.

Begge får såkalte surt fjes på alle testkriteriene, noe som betyr at de inneholder både hormonforstyrrende stoffer, allergiframkallende stoffer og kjemikalier i nanoform. Sistnevnte brukes i kosmetikk og en rekke andre forbrukerprodukter uten at man vet nok om mulige skadelige helseeffekter, ifølge Forbrukerrådet.

- Det finnes for lite kunnskap

— Det er grunn til å være skeptisk til både hormonforstyrrende stoffer, enkelte parfymestoffer og kjemikalier i nanoform i solkrem. Det finnes for lite kunnskap om hvor trygt det er å spraye eller smøre dette på huden, sier Flesland.

Hun oppfordrer forbrukere til å velge de elleve solkremene som får smilefjes i testen.

Nivea, som kom dårlig ut i testen, mener på sin side at det er en svakhet at det ikke ble utført testing av produktenes virkning, som for eksempel UV-beskyttelse eller måling av vann-bestandighet.

— Testen som Forbrukerrådet presenterer, er kun en evaluering av ingrediensene. Alle Nivea-produkter er i henhold til regelverket til EU og er grundig sikkerhetstestet for kundenes sikkerhet, sier Mathias Jakobsson, Norgessjef i Beiersdorf som står bak Nivea-produktene.

Les også :

VITEN: Når «nano» vert farleg

Det er Forbrukerrådets advarsler som er farlige, ikke solkremen

Blogger: «Parabenoia»

Bloggeren og skeptikeren Gunnar Tjomlid skrev nylig et innlegg om nettopp Forbrukerrådet og deres tester.

«Gang på gang har Forbrukerrådet gått ut og advart oss om disse skumle parabenene, i nyere tid spesielt i forbindelse med solkrem. Vi lever i en tid medparabenoia. Vi har fått det for oss at parabener er farlige. Parabener utgjør ikke noe helseproblem.Forbrukerrådet har klart å konstruere en falsk frykt. De bygger opp underkjemofobi, en lidelse som er minst like farlig som det å faktisk innta eller påføre seg enkelte kjemikalier som er stemplet som farlige.», skriver han.

Blogginnlegget er mye delt i sosiale medier, inkludert fra Aftenpostens Facebook-side.

Forbrukerrådet har følgende svar til Tjomlid:

— Vi mener forbrukerne skal få vite hva de kjøper og hva de smører på huden til seg selv og barna sine. Når framstående forskere, leger og fagfolk roper varsko om at stoffer som parabener kan være hormonforstyrrende, er det en bekymring som er riktig å ta påalvor, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland til oss.

Miljøstiftelsen Bellona har for eksempel en guide til hvordan leve så giftfritt som mulig.

Flesland fremholder at stadig flere fagfolkmener at det kanskje ikke finnes noen sikker nedre grense for hormonforstyrrende stoffer. Det betyr at tidspunkt for eksponering, for eksempel i sårbare utviklingsfaser, kan være mer avgjørende enn størrelsen på dosen for om skade oppstår i organismen langt senere i livet.

- Når Forbrukerrådet gir parabener og andre hormonforstyrrende stoffer surt smilefjes i sine tester, er det altså basert på vitenskapelig begrunnede bekymringer, det er ikke tatt ut av løse luften, slik Tjomlid hevder, legger hun til.

Alternativer til parabener

Tjomlid er videre opptatt av at når man begynner å å peke på føre-var-prinsipper basert på det han mener er en ekstremt konservativ holdning til risikoaspektet, ender man opp med å skremme forbrukere til å velge andre alternativer. Disse alternativene er ofte vesentlig mindre testet og man har mindre kjennskap til deres positive og negative effekter, mener han.

— Vi er selvfølgelig enig med Tjomlid i at substitusjon av stoffer ikke må føre til at man bytter ut et skadelig stoffmed et annet som er like ille, slik som eksempelet med det allergifremkallende stoffet MI, svarer Forbrukerrådet.

Her er flere ferske tester:

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst