Det hadde vært gøy å se Kongsvinger i eliteserien neste år, mest fordi de har en annerledes trener og artige spillere som prøver å være seg selv, uansett motstander. Det flotteste med laget, det morsomme og trassige pasningsspillet, ble deres bane i cupfinalen, men neigu om de bøyde nakken. Før de måtte.
Rosenborg var, er og vil fortsatt være altfor gode.
Rosenborg ville ha vunnet mot et eliteserielag også.De har ikke bare de beste spillerne og den mest innarbeidede lagorganiseringen, de har i tillegg de rette holdningene. Ikke et øyeblikk tenkte de at Kongsvinger kunne beseires med redusert innsats.
Les om kampen her:
Helland herjet da Rosenborg ble historiske
Litt som i fjor
Vi husker finalen i fjor, ganske trist for en kommentator. Sarpsborg ble for små mot storfavoritten Rosenborg.
En kommentator var altså nødt til å håpe at Kongsvinger skulle overgå seg selv. Prøve å tro det når KIL-kaptein Adem Güven snakket om «null respekt» og «vi skal spille vårt eget spill». Nikke når trener Luis Pimenta sa at «vi skal ha masse gøy på banen».Det er bare det at nesten alle som sier det foran et møte med Rosenborg, må spise i seg ordene. Forskjellen mellom Rosenborg og de andre er stor denne sesongen, også i eliteserien. Ned til bittelille Kongsvinger er den enorm. RBK’erne som satt på tribunen med gullhatt, visste hva de gjorde.
Selvfølgelig ledelse
De tok det antakelig som en selvfølge at Pål André Helland ordnet 1-0 på et sjokkfrispark i vinkelen, tidlig i kampen. Kongsvinger fikk smake Helland med en gang. Var moroa ødelagt allerede?
Normalt ville vi nå få nye Rosenborg-sjanser og flere mål. Men ikke nødvendigvis. Noen ganger sløves favoritten av et tidlig mål. Kampen går over i tomgang, og så kommer utligningen et passe stykke ut i andre omgang. Det har av og til kommet cupbomber av en slik kamputvikling.
Men Rosenborg ville nok ikke lulle seg inn i noe slikt.
Gjorde som alltid
Kongsvinger da? De holdt seg til det de kan, mange pasninger og med et tunnel-show som ekstraservice. Det er slikt som ikke så lett godtas i Norge, naivt kalles det, det er bedre å spille ballen til motspiller, for da blir den borte i noen sekunder. Det er fristende når motstanden er overlegen, og det er slik forsvarsspill helst skal utøves i Norge. Noen ganger burde KIL-spillerne latt seg friste.
Det så skummelt ut for Kongsvinger flere ganger. Men treneren er portugisisk. Hans opplegg har bragt Kongsvinger til cupfinalen og elitekvalifisering. De slo ikke Strømsgodset i semifinalen ved å sparke ballen vekk.
Sympatisk. Men nå var det cupfinale, og motstander var Rosenborg. De må ha vært fristende å gjøre det andre ville ha gjort, feie ballen vekk. Nei, sier Pimenta til slikt, nei, sa spillerne.
Og faktisk, gradvis fikk Rosenborg mindre kontroll. Gradvis ble kampen litt mindre hvit og litt mer rød. Men RBK-keeper Andre Hansen var fortsatt arbeidsledig. Og frisparkene fortsatte å true Otto Fredrikson i KIL-målet.
Og dermed basta
Så var det bare å forberede seg på ny RBK-offensiv etter pausen. Nettopp, det tok bare fire minutter. Dødball igjen, Tore Reginiussen etter Helland-corner, 2-0. Det ble fjorårets cupfinale om igjen. Rosenborg for gode, motstanderen for svak. Et bilde på norsk klubbfotball for tiden. Men så gjaldt det å huske at Kongsvinger kommer fra lavere divisjoner (2. divisjon i fjor).
Kongsvinger fortsatte å miste ballen, Rosenborg fortsatte å score (Helland ganger to) og det var ikke snakk om kamp lenger.
RBK-patriotene fikk den festen de hadde betalt for, trippel-scorer Helland kunne gå av banen og sette seg på benken med gullhatt.
KIL-patriotene fikk det de innerst inne trodde, et klart nederlag. Men det hadde vært en gild tur til Ullevaal. Sikkert ålreit tilbake også.
Nå er det Jerv som gjelder. Og kanskje Stabæk.
Hør siste utgave av Aftenpodden Sport: Her er kravene til Høgmos etterfølger: