Matauk ved morgengry

Ved soloppgang klokken ti over seks venter nesten 40 munker i sine karakteristiske oransje kjortler foran templet Wat Benchamabophit. Alle har kort piggsveis og er barbeint. Noen er bare barn. De er her for å få almisser i form av mat, drikke og penger.

– Det å ofre mat til munkene er en av pliktene i buddhismen. Munkene jobber ikke for lønn, derfor må vi ofre mat til dem, sier Pimolpun Larpyongyos.

«Nimmon». Ordet er signalet for at du ønsker å ofre mat til munkene. Munken stopper foran deg og åpner lokket på bollen han bærer med seg. Du plasserer gavene oppi skålen, og munken gir deg en velsignelse, men han sier aldri «takk».

Ved Wat Benchamabophit strømmer stadig flere mennesker til for å gi mat til munkene. Noen har med små plastposer fylt med ris og litt saus. Andre kommer med bananer, kjeks, nudler eller drikke.

– Noen ganger gir vi penger til munkene. Det kan hende munken trenger noe som en vanlig person ikke kan tilby, eller som det ikke er passende å spørre om. Da gir vi munkene penger slik at han selv kan kjøpe det han trenger, sier Pimolpun Larpyongyos.

Strekk og bøy i Lumphini Park

– 1, 2, 3, 4, 5 – kom igjen! Aerobicinstruktøren står på plattformen foran gruppen av ivrige morgengymnaster mens energisk musikk strømmer ut av høyttalerne.

Det er ikke akkurat stillheten som møter oss når vi trer inn i Lumphini Park ved syvtiden om morgenen. Så snart vi har passert aerobicgjengen, viser imidlertid parken seg som en av Bangkoks virkelige oaser.

Solen har vært oppe i mindre enn en time, men i Bangkoks viktigste grønne lunge er det full aktivitet: Jogging, tai chi, badminton, yoga. Svetten glinser, men dagen er ennå ikke blitt gladhet, så luften er frisk og klar. Noen driver med stille meditasjon, mens andre strekker og bøyer akkompagnert av musikk.

Lumphini Park er oppkalt etter Buddhas fødested i Nepal. Parken er et lite tropisk paradis midt i den urbane jungelen, som en lillebror til Central Park i New York. Her er det rent, velholdt og fritt for søppel, selv om parken er en møteplass for tusenvis av mennesker dagen lang.

Rykende varm silke

Det stinker avfall og kloakk fra det mørkebrune vannet i kanalen Khlong Saem Saeb, som skjærer gjennom det sentrale Bangkok.

Langs kanalen ligger et fattig nabolag, inneklemt blant stadig flere skyskrapere. Vi passerer en eldgammel mann uten bukse, før vi svinger inn i et smug og finner Baan Krua Thai Silk.

Her bor Aod og hans familie som lever av å farge, tørke og nøste opp silketråder. Det er bare to familier med dette yrket igjen i strøket. De farger silke i gult, rødt og turkis ved hjelp av kjemikalier. Buntene med tråder dyppes i svære, rykende gryter.

Dette er ikke et sted hvor turistene vanligvis kommer. Nabolaget er stille, med trange passasjer og noen enkle forretninger langs kanalen. Du er velkommen hit for å kjøpe silke, og prisen er lavere enn på markedene.

Tempeltid

Bangkok har 400 templer. De mest kjente er Wat Phra Kaew, Wat Arun og Wat Pho.

Den 46 meter lange hvilende Buddhaen i Wat Pho er uten tvil et imponerende syn, men det har også de fleste andre turister fått med seg. Så hvorfor ikke oppsøke et av Bangkoks mindre kjente templer, og kanskje få litt mer av den sakrale følelsen som hører med til et besøk ved et religiøst sted?

Skal du likevel på kanalbåttur, passer det å stoppe ved Wat Suwannaram, som ligger langs Khlong Bangkok Noi. Tempelet er omkring 200 år gammelt og har noen av de best bevarte veggmaleriene i byen. Det føles både avslappende og litt høytidelig å vandre rundt på tempelområdet.

Spør på hotellet hvilke templer som finnes i nærheten. Husk å kle deg anstendig: Skjorter med ermer og lange bukser eller skjørt. Noen templer krever at du går i sko som dekker tærne. Skal du inn i selve kapellet, må du imidlertid ta av deg på beina.

Livet langs kanalene

Vi er midt i en metropol med seks millioner mennesker, men likevel føles det som om vi befinner oss langt ut på landet. Høye palmer rager over oss, og banantrærne vokser på alle kanter. Ikke en bil er i sikte.

Den såkalte «Coca-Cola-kanalen» er bare en av mange vannveier i et stort nettverk av kanaler (khlonger) i Bangkok. Om ikke lukten, så har i alle fall fargen på vannet en slående likhet med en verdenskjent amerikansk sukkerdrikk. Nå har vi forflyttet oss til kanalene på vestsiden av Chao Phraya-elven som deler Bangkok i to. Her foregår det virkelig kanallivet. Med unntak av duren fra longtailbåten vi sitter i, virker storbyens bråk, trafikk og varme fjernt fra oss idet vi setter kursen for «Østens Venezia».

– Her er vannet faktisk ganske rent, forteller Pimolpun Larpyongyos.

Båtturen er frisk og nedkjølende. Noen barn bader i det brune vannet. Andre prøver fiskelykken. Kvinner og menn i små kanoer padler bort for å tilby drikke og souvenirer til turister på sightseeing. Harmoniske i sjelen ser vi de små trehusene fare forbi, helt til et skremmende syn møter oss: Ved bredden av kanalen ligger to svære, frastøtende varaner og strekker seg i solen. Den ene må være to meter lang – minst, tror vi!

– De er ikke farlige. Øglene lever av fisk og søppel, og de kan bo sammen med folk i husene deres, beroliger Pimolpun Larpyongyos.

Vi er fortsatt ikke helt overbevist.

Teak takk

Langs gaten Sri Ayudhya, innimellom høyhusene og motorveiene i den moderne delen av Bangkok, finner vi en liten grønn lunge: Suan Pakkard Palace.

Dette er en samling gamle teakhus i en liten hage med dammer, bambustrær og palmer. Fuglene kvitrer, og bylarmen er bare lav kontentum. Her får du skygge, stillhet og ro – etterlengtet etter noen timer gatelangs i Bangkok.

Riv i stykker kroppen

– På en måte river det deg i stykker og setter deg sammen igjen. Vi begynner med føttene.

Kanang, som jobber ved massasje— og spa-senteret Samsara Wellness, prøver å forklare hva thailandsk massasje går ut på.

Denne tradisjonelle behandlingen er praktisert i tusenvis av år og skal gjøre deg roligere, sunnere og lykkeligere.

Med teakgulv, tredører og friske blomster på putene, byr Samsara Wellness på en elegant opplevelse av velvære i rolige og stilfulle omgivelser. Over hele Bangkok finnes en rekke tilsvarende steder – spør hotellet eller en guide om anbefalinger.

Full kroppsmassasje tar to timer. Fotmassasje gjøres unna på én time.

– Behandlingen fjerner press og gir en avslappende følelse, sier Kanang.

Kanskje nettopp det du trenger etter en lang og svett dag med sightseeing og shopping?

Cocktail med utsikt

I 64.etasje i State Tower ligger Sky Bar, en åpen takterrasse høyt hevet over byens kjas og mas. Baren er et ideelt sted å trekke seg tilbake fra storbyen for å ta en tidlig kveldsdrink mens du nyter utsikten over Bangkok. Skyskrapere og neonlys blinker i alle retninger.

Nyt en deilig cocktail mens du ser kveldstrafikken stange seg frem i gatene nedenfor. En drink koster nærmere 100 kroner – ustyrtelig dyrt i Thailand. Du betaler for utsikten, og det er det verdt.

Bli fan av Aftenposten Reise på Facebook

(Artikkelen ble først publisert 24.1.09. Oppdatert 3.11.10).