Ekspertene mente at 40-åringen forlengst var gått ut på dato etter et mislykket løp under OL i London. Den tanken var veteranen også inne på selv.

— Jeg er tilbake etter å ha blitt avskrevet og avdanket, sier vestfoldingen.

Han har sølv med Fredrik Bekken i dobbeltsculler og to OL-gull alene i båten. Nå er det Kjetil Borch som er makker, en råsterk 26-åring, som har vært med på å få klubbkameraten på bena igjen.

Tuftes historie etter det siste gullet i Beijing handlet om at han kjørte seg ned med for mye trening, ble syk, fikk ryggproblemer og svake resultater. OL i London bekreftet at han ikke var noen vinner lenger.

— Han var gått ut på dato. Det var det jeg fikk høre, sier den landslagstrener Johan Flodin.

Da han kom til Norge fant han en «gammel venn» som ikke var seg selv.

— Jeg måtte ta en alvorlig prat med Olaf for å finne ut om han fortsatt ville satse. I så fall var det visse tiltak som måtte sette inn.

Måtte bygges opp fra null

Svensken forteller om at Tufte måtte bygge opp helsen sin først, for den var kjørt. Og den stive Olaf måtte mykes opp.

— Han måtte bli mer bevegelig for at han skulle få lengre rotak, sier 49-åringen.

Når svensken ser på alt arbeidet som er lagt ned, er han stolt.

— Det er virkelig mye jobb som ligger til grunn for at de to er i finalen i Rio. Og det er rart å tenke på at ingen regnet med Olaf da jeg kom inn. Men Olaf er nøye til fingerspissene. Han ville ha utvikling og komme seg videre. Under konkurranse plukker han frem de sidene som har gjort ham til en stor idrettsmann.

Tufte, som vanligvis er utålmodig, skjønte at han måtte lytte og ikke bare kunne kjøre på. Sakte kom han i siget.

— Han tok et hvileår etter forrige OL. Det var viktig slik at han kunne bygge seg opp igjen, forteller Flodin.

Begge må skjerpe seg

I sesongen 2015 klarte tobarnsfaren å kvalifisere en singel til OL. I februar ble det klart at dobbeltsculler med ham og Kjetil Borch ville ha den beste medaljemuligheten. Duoen har forbedret seg sterkt, og det var befriende for Tufte at denne båten kvalifiserte seg i Luzern i mai. Han gråt.

Kjetil Borch er i sin aller første OL-finale, men ble verdensmester med Nils Jakob Hoff i 2013.

Han vil ikke tenke pallen, selv om han vet at et er mulig: Borch er også nøye med alt han foretar seg og har sin egen oppskrift på hvordan han skal takle det presset han nå står overfor:

I RIO: Mette Bugge

— Jeg prøver å unngå hjernens signaler om at kroppen ikke er klar, som stress lett kan føre til. Dette forsterkes ved at man får en nervøs følelse og en type rådløshet. Det er da det gjelde å flytte fokus på det man skal gjøre, og bare utføre det. Jeg har rodd noen av mine beste løp der jeg kanskje har hatt den dårligste opplevelse før løpet. Det handler om å skjerpe seg.Begge er skjerpet nå. Kjetil Borch med hansker og makkeren med hender som er rubbet med sandpapir for å få godt grep, kan ro seg til medalje.

Planen er klar, ifølge den eldste:

— Senke skuldrene, stole på oss selv og kjøre på.