Norges Skiforbund har færre kvinner på lag enn tilsvarende på herresiden. Kvotene for kvinner fylles ikke opp til verdenscupen.

Mari Eide (26), Marthe Kristoffersen (26) og Kari Vikhagen Gjeitnes (30) er tre av flere kvinnelige langrennsløpere som er misfornøyde med politikken til Norges Skiforbund.

— De signalene forbundet sender, forteller at det ikke er noe vits for de nest beste kvinnene å satse, sier Eide.

Hun er langrennsløper på heltid og vaker i sjiktet der hun ikke er god nok for å komme på elitelandslaget, men likevel en som hevder seg internasjonalt.

Utøveren fra Valdres har vunnet lagsprinten i Düsseldorf sammen med Maiken Caspersen Falla og har sjetteplass som beste resultat individuelt i verdenscupen.

Marthe Kristoffersen har vært på pallen seks ganger individuelt i verdenscupen og to ganger i stafett. Hun har bestemt seg for å satse mot VM i Lahti.

Sprinteren Kari Vikhagen Gjeitnes var på elitelaget siste sesong, deltok i VM og kom også til finalen i Falun. Likevel var ikke det godt nok for at hun skulle få fortsette i det beste selskap kommende vinter sammen med Therese Johaug & Co.

14–8 i menns favør

NSF valgte å gå ned fra ti til åtte kvinner totalt på damelaget, mens herrene totalt har 14 menn fordelt på allround (8) og sprint (6).

— Vi kvinnene har snakket om det lenge og er veldig enige, men vi har vært redd for å tråkke i salaten. Jeg har sagt klart fra hva jeg mener internt allerede, under evalueringen med landslagstrenerne Egil Kristiansen og Roar Hjelmeset, sier Gjeitnes.

Hun synes det er merkelig at ikke forbundet fanger opp gode dameløpere på en bedre måte. Nå står Gjeitnes uten tilbud.

Marie Eide, Marthe Kristoffersen og Kari Vikhagen Gjeitnes mener Skiforbundets kvinnesatsing er feil. Foto: Mette Bugge

Ønskes tidlig spesialisering?

— Det verste er at det er ganske mange gode jenter som er i samme situasjon. Skiforbundet burde tatt vare på dem. Landslagsmodellen er for svak når man ser at det er så store hull, mener Eide.

- Men det finnes jo et rekruttlag som eliten henter løpere fra. Er ikke det et godt tilbud?

— Jo, men der må man ikke være over 24 år for å komme med. Vi mener at forbundet taler med to tunger. På den ene siden sier de at langrenn er en sport der man ikke må regne med å bli god før man er i midten av 20-årene og utover. Vi driver en utholdenhetsidrett. Det tar flere år å trene seg opp. Nå virker det som om man må spesialisere tidlig, for å komme med på lag, sier Eide.

Kristoffersen legger til: – I Utviklingstrappen til Skiforbundet heter det at man skal begynne å gå fort når man er 26 år, men det virker som om de også synes at 26 år er for gammel for å bli satse på hvis man ikke er blant de aller beste.

Både hun og de to andre presiserer at de på ingen måte er bitre på dem som er tatt ut på lag.

— Vi ønsker ikke å ta noen av løperne, bare vise til at politikken og systemet ikke er bra, kommer det fra Meråker-jenta.

— Det er ganske frustrerende, legger Eide til.

— Dårlig i et kvinneperspektiv

Landslagssjef Vidar Løfshus i Norges Skiforbund er glad for innspillene som nå kommer.

— Jeg er enig i at det er et dårlig signal sett i et kvinneperspektiv, men i toppidretten er det resultatene som styrer, sier Løfshus, og legger til:

— De har kjempegode poenger, og jeg blir slett ikke sur fordi de fremmer slike synspunkter, men det er mange vurderinger som ligger til grunn når vi tar ut løpere til lag. På kvinnesiden er det som eksempel et veldig stort gap mellom de beste og nest beste. Derfor er det ikke naturlig å fylle opp alle kvotene for kvinner i verdenscupen i alle renn. Det er et spørsmål om prioriteringer og ressursbruk for at vi skal nå våre mål.

Les hele intervjuet med Løfshus her:

Mari Eide (t.v.) tok sølv under ski-NM i Tromsø i vinter. Kun Astrid Uhrenholdt Jacobsen var bedre på 10-kilometeren. Foto: Pedersen, Terje

Vil ha rettferdighet

Alle tre synes det er feil at mennenes kvoter fylles opp, mens det står tomme plasser på kvinnesiden når lag sendes til ulike verdenscuper.

— Egentlig har jeg tenkt på denne saken siden mars, da det var verdenscup i Lahti før Tour de Canada. Jeg begynte å legge merke til at Norge hadde ytterligere to løpere som var kvalifisert til Red Group, men syv aktive ble tatt med, selv om ni kunne fått sjansen, sier Eide.

Siste sesong var det tre verdenscuphelger der dette skjedde.

Eide har funnet ut at løperne ikke vet hvor mange plasser Norge har, og dermed bare slår seg til ro med at «slik er det». Under verdenscupen i Stockholm sto tre kvinneplasser tomme.

— På herresiden fylles kvotene opp.

- Kan grunnen være at nivået er høyere på herresiden?

— Så lenge vi har løpere som er kvalifisert, ser jeg ingen grunn til at de ikke skal få sjansen. Jeg mener at Norge bør sende sine ni beste menn og kvinner, kommer det fra Eide.

Marthe Kristoffersen (t.h.) tok NM-gull på lagsprint sammen med Karthrine Harsem i vinter. Foto: Bendiksby, Terje

Komiteen er for passiv

Eide synes at langrennskomiteen, som skal passe på langrenn i NSF, har vært litt fraværende.

— Dette med Red Group (de til enhver tid 30 beste) og kvoter i verdenscup er komplekst, og endrer seg hele tiden. Da NSF la ut informasjon foran forrige sesong, sto det svart på hvitt at forbundet hadde tenkt å sende fulle kvoter. Det er urettferdig at plasser alltid skal kuttes for jentene.

Eide mener at NSF, som verdens mektigste skiforbund og med flere løpere enn noen andre nasjoner (400 herrer og 200 kvinner med i NM) skylder i det minste alle utøverne å fylle de få plassene/ kvotene som finnes i verdenscupen.

— Hvis ikke er poenget med å drive langrenn for de nest beste borte. Langrennslandslaget prioriterer heller å ansette to nye i administrasjonen og kutte to løpere fra kvinnelandslaget. Er det ikke utøverne som er viktigst hos NSF langrenn?

Eide, Kristoffersen og Gjeitnes gir ikke opp som løpere.

— Jeg har stått utenfor landslaget tidligere og klart å kjempe meg inn med nebb og klør. Dette gir en enorm motivasjon, sier Gjeitnes, som sikter seg inn mot sprinten, ikke minst til neste OL.

I 2018 er det klassisk sprint, som er hennes spesialitet.

Marit Eide og Marthe Kristoffersen jobber også hardt for å få representere Norge internasjonalt og har mål om VM i Lahti til vinteren.

- Ikke alltid fulle lag

Landslagssjef Vidar Løfshus mener Norge ikke må sende maks antall løpere til hvert renn internasjonalt.

— Noen kan si at skiforbundet bommer på strategien, men det handler også om å sette sammen treningsgrupper som henger i hop. Vi har satt oss som mål å være verdens beste langrennsnasjon. I informasjonen som går ut til Ski-Norge ved innledningen til sesongen sto det at det ikke trengte å bli fulle lag på hvert renn.

— Vi vil se i fremtiden om vi skal vurdere det annerledes. Med sannsynlige endringer i kvotesystemet i World Cup, ender vi nok dessverre med at det blir færre, både kvinner og menn, som får gå World Cup fra neste sesong.

Les hele intervjuet med Løfshus her:

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det drikkes champis, spilles trompet, Leicester hylles og en idiotisk regel sages:

Er du interessert i langrenn? Da kan disse sakene være noe for deg:

KOMMENTAR: