Følg fredagens parti mellom Anand og Carlsen, og chat med vår ekspert her.

Det er kamp åtte av sjakkverdensmesterskapet i 1978. Sovjet-regimets kjæledegge Anatolij Karpov har nettopp gjort sitt trekk, og det er Sovjet-avhopperen og den nybakte sveitseren Viktor Kortsjnojs tur.

Men noe feiler Kortsjnoj. Tiden går og går uten at Kortsjnoj gjør et trekk. Han virker ukomfortabel, men ikke bare med stillingen. På første rad sitter nemlig Karpovs mystiske venn Vladimir Zukhar, med et penetrerende og bestemt blikk i retning Kortsjnoj.

I 1978 så Sovjet-regimet helst at Anatolij Karpov skulle slå sin VM-motstander Viktor Kortsjnoj. Det gjorde han, men ikke uten beskyldninger om hypnosehjelp. Her avbildes Karpov i Sotsji, der han føler Magnus Carlsen og Viswanathan Anands VM-kamp. Foto: NTB SCANPIX

Plutselig reiser Kortsjnoj seg. Han går rundt i rommet, selv om det fortsatt er han som er i trekket. Kortsjnoj er overbevist om at Karpov har hyret inn Zukhar for å hypnotisere ham. Kortsjnoj bruker elleve minutter av den tilmålte tiden sin på å få Zukhar flyttet fra den første tilskuerraden.Kortsjnoj taper partiet, ifølge ham selv fordi han kunne høre Zukhars stemme i hodet. «Du må ikke kjempe mot Karpov. Du er en forræder av Sovjetunionen og må tape partiet nå» er setningene Kortsjnoj hevder summet rundt i hodet hans under partiet.

Karpov skulle til slutt vinne VM-kampen, og med det sikre at verdensmestertittelen ble værende i Sovjetunionen. Kampen står fortsatt igjen som kroneksempelet på psykologisk krigføring i sjakk.

Det er sterk kontrast til den gemyttelige stemningen mellom Magnus Carlsen og Viswanathan Anand. Men psykologien spiller fortsatt en vesentlig rollle i sjakk, ifølge Alexander Flaata. Han er psykologspesialist, og spiller dessuten i Eliteserien i sjakk på fritiden.

Sjakkspiller og psykolog Alexander Flaata ser opp under et parti. Foto: PRIVAT

— Hva er betydningen av psykologi i sjakk?- De fleste sjakkspillere tenker ikke mye på psykologi. De fokuserer på trekkene og prøver å gjøre sitt beste, men noen er mer psykologisk orienterte, sier Flaata.

— Det handler om kroppsspråket og hvordan vi oppfører oss. Dersom man fremstår truende eller kampinnstilt, kan det vekke uro eller nøling hos motstanderen. Man kan også spille på psykologi ved å prøve å spille på motstanderens sjakksvakheter, og sine egne styrker.

— Magnus Carlsen har et psykologisk overtak på de andre toppspillerne, men det handler om at han har et rykte på seg for å være en ekstremt sterk spiller. Alle vet også at Magnus spiller til det ikke er flere brikker igjen enn de to kongene, altså han har en ekstrem vinnervilje. Dette hadde også Bobby Fischer, verdensmesteren fra 1972. Mot slike spillere slipper man ikke unna med en «billig» remis. Dette kan prege motstanderen.

- Hvordan vurderer du psykologien i VM-kampen nå, tatt i betraktning at Anand har slått tilbake i de siste to partiene?

- Spillere vil håndtere slike situasjoner ulikt. Magnus har en evne til å nullstille seg og slå hardt tilbake. Man har sjeldent sett at han har latt seg prege av et tap, for så å spille dårlig resten av turneringen. Mange spillere er sårbare når de får seg en psykisk knekk, de kan enten blir for aggressive eller for passive.

— For Anand må det ha en psykisk effekt at han slo Carlsen (i det tredje partiet, journ. anm.), siden han ikke hadde slått Carlsen i et langsjakkparti siden 2010. Magnus vet nok nå at han er i faresonen. På en side vet Carlsen det, på en annen side vet han at det er naturlig at en så god spiller som Anand slår ham i blant. Jeg tror ikke Carlsen er fryktelig bekymret.

- Stemningen mellom Carlsen og Anand virker langt mer gemyttelig enn under VM-kampene på 70-tallet. Var sjakk tøffere før?

De tok nesten fire år, men tirsdag vant Viswanathan Anand endelig et langsjakkparti mot Magnus Carlsen igjen. Det mener mange sjakkeksperter var svært viktig for Anands selvtillit. Foto: DAN P. NEEGAARD

— Det tror jeg ikke. Vi ser de samme tendensene, men det har med personlighetene til Carlsen og Anand å gjøre. De er sportsmenn, de er opptatt av å vinne på en «fair» måte.- I sjakk kan man jukse med computere blant annet. I tillegg kan man bruke skitne psykologiske triks. I enkelte kamper oppstår det en intens spenning, som for eksempel «toiletgate»-VM-kampen mellom Veselin Topalov og Vladimir Kramnik i 2006. — Da beskylte Topalov Kramnik for å jukse, siden han gikk på toalettet veldig ofte. Han trodde han hadde en computer på toalettet.

— Det har også vært historier med hypnotisering. Sjakkspilleren Mikhail Tal, som ble kalt «trollmannen fra Riga», ble beskylt for å ha et hypnotisk blikk.

- Drar du fordel av å være psykolog når du spiller sjakk?

— Jeg liker å tro det. Når jeg spiller sjakk bruker jeg psykologi, bevisst eller ubevisst. Jeg vet ikke hvor mange prosent det hjelper meg. Det handler om å se an motstanderen, se på motstanderens spillestil og spille mot motstanderens svakheter.

— Dersom jeg spiller mot en litt engstelig fyr, prøver jeg å fremstå litt mer tøff. Dette kan indirekte påvirke resultatet, siden er veldig små marginer. Men jeg må understreke at dette er en veldig liten side av sjakk, og det er ikke en side mange spillere har et aktivt og bevisst forhold til.

- Hvordan kan man psyke ut motstanderen i et sjakkparti?

- Garry Kasparov så sint ut, sier sjakkspiller og psykolog Alexander Flaata. Her spiller Kasparov en sjowkamp mot Anatolij Karpov i 2009. Foto: AP

— Det handler ofte om tilstedeværelse ved brettet. Garry Kasparov så for eksempel sint ut, han utstrålte en aggresjon. Det kan være tøft for motstanderen. Utseende og fremtoning er en faktor i sjakkspill. Simen Agdestein er ikke en aggressiv type, men han er veldig i kampmodus når han spiller. Man ser at han er en idrettsmann, sånn som han sitter med beina ut mot siden, og lener seg over brettet. Motstanderen skjønner at han er i kampmodus. Enkelte kan bevisst eller ubevisst oppfatte dette som truende, noe som kan forstyrre konsentrasjonen. - Hvorfor er det så hardt å akseptere tap i sjakk?

— Det er hardest når man har gjort en tabbe som gjør at man taper, selv om motstanderen ikke spilte så godt. Når man for eksempel har stått godt, men så ødelegger alle muligheter med en bukk (sjakkspråk for tabbe, journ. anm.).

- Hvordan jobber du med deg selv etter et tap?

— Man må tenke «okei, dette partiet spilte jeg i dag, i morgen er det et nytt parti». Det å tape er en del av livet, og også Magnus må gjennom det. Man må rett og slett prøve å nullstille seg.

— Men det kan være tøft psykologisk. I sjakk kan man ikke skylde på uflaks. Man kan skylde på at man er syk, noe mange har gjort gjennom historien. Det kan være en brutal sak at din egen hjerne er dårligere enn en annens hjerne, det er tøft psykologisk for mange. Det er derfor mange sjakkspillere legger opp så ofte. Det er hardt for egoet å tape i sjakk.