Nobelkomiteen: På høy tid at sult står på dagsordenen

Sjefen for WFP ble målløs da han fikk vite at organisasjonen får årets fredspris. Om David Beasley kan motta prisen i Oslo i desember, er fortsatt usikkert.

Nobelkomiteen vil med årets fredspris understreke at hjelp til økt matsikkerhet kan bidra til å bedre utsiktene for fred. Prisen går til Verdens matvareprogram (WFP).

Nobelkomiteens leder synes det var på høy tid at sultproblematikken ble satt på dagsordenen. Hun håper prisen vil bli husket som en kraftfull og alvorlig påminnelse.

– Spesielt for oss som lever trygt i Vesten. Vi ser ikke sult. Vi har ikke opplevd sult, sier Berit Reiss-Andersen.

– Det er også nødvendig å få denne oppmerksomheten for å skape forståelse om at alle verdens samfunn må bidra til å bekjempe sult. Alle land som er i stand til det, må bidra for å løse dette problemet, legger hun til.

– Hadde ikke ord

WFP-sjef David Beasley sier han ble målløs da han fikk vite om tildelingen. Han befinner seg i Niger, hvor han fikk høre nyheten fra en medarbeider.

– Jeg tror det er første gang i mitt liv at jeg ikke har hatt ord. Det var bare så sjokkerende og overraskende, sier Beasley til nyhetsbyrået AP.

Matvareprogrammets norske visepresident Elisabeth Rasmusson sier at hun er veldig glad for at organisasjonen får denne store og velfortjente anerkjennelsen.

– De gjør en formidabel jobb hver dag i noen av verdens mest kompliserte situasjoner, sier hun til NTB.

Om Beasley vil få muligheten til å være til stede under prisutdelingen i Oslo i desember, eller om man må finne andre løsninger, er fortsatt ikke kjent. Årets seremoni er en nedskalert versjon på grunn av koronapandemien. Nobelinstituttet opplyser til NTB at de praktiske detaljene fortsatt er under utarbeidelse.

Koronarestriksjoner

Tildelingen får bred hyllest som velfortjent og viktig. En sterk støtte til internasjonalt arbeid, mener Kirkens Nødhjelp, mens Røde Kors mener det er en anerkjennelse til folk som står i frontlinjen.

Statsminister Erna Solberg (H), som gratulerer WFP på vegne av regjeringen, påpeker at koronaviruset kan påvirke matforsyningen i verden i lang tid.

– Vi fikk et stort tilbakeslag med pandemien, sier Solberg, som viser til at antallet som sulter, var på vei ned før koronaen kom.

Statsministeren mener verdens land ikke har vært flinke til å se følgene av smitteverntiltakene som er innført for å stoppe viruset. Spesielt land som ikke har havn, opplever problemer med å få importert gjødsel, matvarer og såkorn. Samtidig er det problemer med at sjøfolk ikke får avløsing, noe som fører til at færre skip trafikkerer med matvarer om bord.

Ikke kjedelig!

Pandemien har definitivt gjort sultproblematikken mer aktuell, bekrefter Berit Reiss-Andersen, som påpeker at den har ført til at antall sultrammede øker kraftig.

Samtidig har det vært viktig for komiteen å støtte opp om en organisasjon i en tid der internasjonalt samarbeid er under press, for eksempel oppslutningen om Verdens helseorganisasjon.

– Vi belønner det viktige arbeidet som Matvareprogrammet gjør, men vi bruker også denne prisen til å understreke betydningen av internasjonale organisasjoner og multilateralt samarbeid for å løse de utfordringer som verden står overfor, sier hun.

Prisen er mer generell i karakter enn mange tidligere fredspriser som er rettet mot konkrete konflikter. Selv om prisen kan kalles ukontroversiell, vil komitélederen ha seg frabedt at den kalles kjedelig.

– Hvis noen kjeder seg over at 138 millioner mennesker sulter, så har jeg ingenting å bidra med! Dette er en alvorlig og krevende problemstilling som det er på høy tid blir satt på dagsordenen, sier hun.