Nesten 140 norske frontkjempere døde i kamper i Karelen i juni 1944. I over 60 år har levningene ligget i det russiske skogsområdet, utsatt for likskjending og gravplyndring. De falne soldatene var en del av SS-Skijegerbataljon Norge. En norsk forskergruppe og enkelte pårørende skal nå hente ut levningene og begrave frontkjemperne enten i Norge eller i Russland. Pårørende som vil ha en gravferd i Norge, må selv dekke utgiftene.
— Vi gjør dette med tanke på de norske pårørende som sitter igjen uten svar. Det er snakk om mennesker her, uansett om de er landssvikere eller ikke, sier rådgiver Solveig Rossebø i UD til NRK.
— Uansett hva vi gjør, vil noen reagere negativt. Hvis vi ikke gjør noe, er det en tragedie for de pårørende som aldri vil finne ut hva som skjedde med slektningene sine. Og hvis vi gir støtte, kan nok noen finne det opprørende, sier hun.
Det jødiske miljøet liker ikke at staten bruker penger på å identifisere og begrave norske SS-soldater.
— De var ute for å sørge for at uskyldige mennesker skulle dø. Jeg kan ikke skjønne at det norske samfunnet skylder dem noe som helst. De falt for eget grep. De valgte selv hvor de skulle dø, sier talsmann Jan Rødner for Det Mosaiske Trosamfund. (©NTB)