WASHINGTON/OSLO: Faren var en svart kenyaner, mens moren var hvit amerikaner. Paret møttes som studenter på Hawaii, og fikk Barack Obama i 1961. Ekteskapet ble kortvarig, og faren flyttet tilbake til Kenya der han senere omkom i en trafikkulykke. Moren giftet seg med en indonesier og bosatte seg i Jakarta, der Barack Obama tilbrakte deler av barndommen.

Mye av tiden bodde han også hos bestemoren på Hawaii, og et stipend sikret ham etter hvert plass ved en skole i Los Angeles, deretter ved Columbia-universitetet i New York.

Etter studier i statsvitenskap bosatte han seg i Chicago, der han blant annet arbeidet for en kristen hjelpeorganisasjon.

Toppkarakterer

I 1988 begynte han å studere juss ved Harvard, der han i 1991 ble uteksaminert med toppkarakter. Deretter flyttet han tilbake til Chicago, giftet seg med Michelle Obama og åpnet sitt eget advokatkontor, der han særlig viet seg til borgerrettssaker.

Alt året etter kastet han seg ut i lokalpolitikken, og i 1996 ble han valgt inn delstatssenatet i Illinois. Der ble han leder for komiteen for offentlig helse og velferd.

I 2000 stilte han opp i demokratenes primærvalg til Representantenes hus i Washington, uten å lykkes. To år senere ble han gjenvalgt til senatet i Illinois, og i 2004 sikret han seg også en plass i Senatet i Washington.

I februar 2007 kunngjorde Obama at han ville kjempe om å bli demokratenes presidentkandidat i 2008 og innledet samtidig en valgkamp uten sidestykke i amerikansk historie.

Grasrotmobilisering

Ved hjelp av massiv grasrotmobilisering under slagordet «Yes, we can» slo han til slutt Hillary Clinton på målstreken, og i november 2008 beseiret han også republikanernes kandidat John McCain. I januar kunne han flytte inn i Det hvite hus.

Obama har store politiske vyer og har fra første dag markert seg som en pragmatisk og forhandlingsvillig president.

Som lovet har han trappet ned USAs militære nærvær i Irak og i stedet sendt flere soldater til Afghanistan.

Han har også strukket ut en hånd til Russland og varslet til Moskvas glede tidligere i år at han skrinla USAs omstridte planer om et rakettforsvarssystem i Europa.

Atomnedrustning

Under en historisk tale i Praha lovet han å føre en aggressiv kamp for å få flere land til å slutte seg til Den internasjonale prøvestansavtalen for atomvåpen og tok til orde for en verden fri for atomvåpen.

Det samme budskapet har han siden gjentatt fra talerstolen i FNs hovedforsamling, og i september ledet han et historisk møte om nedrustning i FNs sikkerhetsråd.

Også i Midtøsten gikk han høyt ut på banen, men ble raskt innhentet av virkeligheten. Israels høyreregjering avviser tvert USAs krav om byggestans i de ulovlige bosetningene, og konflikten er derfor like fastlåst som tidligere.

USAs prestisjeprosjekt i Afghanistan går heller ikke godt, åtte år etter invasjonen. Freden er langt unna, utviklingen går på mange områder i gal retning og valget nylig bidro snarere til å svekke enn styrke demokratiet i landet.