To album i 2014. Full rulle på festivalene og konsertscenene rundt omkring i landet i år og i fjor. Forrige uke ga OnklP & de fjerne slektningene ut album nummer tre uten forvarsel. Det er en av de nye måtene å lansere ny musikk på. Uavhengig av det så har OnklP og hans fjerne slektninger så god flyt nå og så mange gode vibber ute blant fansen at denne måten å gi ut album på kan funke. Dette vesle albumet på i underkant av en halv time er underholdende og fengende nok. OnklP lefler fortsatt med bruk av narkotika og andre skitne og ulovlige øvelser, slik som på låten «Narkour». Det er litt «Styggen på ryggen» her, og noe av det samme temaet har også «Oslo Chicks» i seg.
Man kan like dette, eller mislike det. Men her er så mye mer enn det. Ikke minst den melankolske og sarte balladen, «Berlin», eller det tøffe rockekjøret på noen av de andre låtene. Åpningslåten «Intro» er smektende, heftig og full av gode musikalske øvelser med sitt elektroniske uttrykk, og den er med på å skape variasjon og bredde hos OnklP og slektningene hans.
Denne gjengen er full av kreativ kraft ; ingen tvil om det. Men narkoskildringene kunne vi ha klart oss uten.