— Det er et overraskende funn, sier klinisk ernæringsfysiolog og dr philos, Ingrid Løvold Mostad, ved NTNU.
Hun ønsket, sammen med professor og endokrinolog, Valdemar Grill, og professor i statistikk, Mette Langaas, å finne ut om personer med stor magefedme har et annet inntak av mat og drikke enn dem uten magefedme. Forskerne hentet data fra HUNT 3-undersøkelsen som baserer seg på svarene fra over 50 000 personer.
Mer kunstig søtet drikke
Studien viste ikke bare at de med stor magefedme spiste mindre sjokolade og godteri enn dem med et normalt magemål. De med stor magefedme rapporterte også et høyere inntak av kunstig søtet drikke, som lettbrus og lettsaft, enn de uten magefedme.
— Undersøkelsen sier ikke noe om hvorfor personer får magefedme eller ikke, siden det er en tverrsnittsundersøkelse. Men kanskje de med magefedme lar være å spise sjokolade og godteri, og drikker kunstig søtet drikke fordi de prøver å slanke seg. Det kan også være at de uten magefedme tåler å spise mer godteri og sjokolade, fordi de er mer fysisk aktiv enn dem med magefedme. Samtidig kan man tenke seg at andre forhold i kostholdet har påvirket magemålet, sier Mostad.
Undersøkelsen viser nemlig at de med stor magefedme spiser hyppigere potet, pølser og hamburgere. De har også oftere nattmåltider, og spiser sjeldnere frokost og lunsj, enn dem uten magefedme.
— Det er også tenkelig at de spiser kraftigere middager, som det fort kan bli når man hopper over lunsjen eller frokosten, sier Mostad.
- Jevnt mett med grovbrød
Studien viser også at personer med stort magemål spiser mindre brød, særlig grovt brød, samt fullkorn og fiber, enn personer med et normalt magemål.
— Vi tror at det er lettere å unngå magefedme om man spiser mye grovt brød, fullkorn og fiber, fordi dette gjør at man blir jevnt mett, sier Mostad.
Undersøkelsen viser også at de med magefedme spiser sjeldnere frukt, bær, grønnsaker, pasta/ris, drikker mindre te og fruktjuice, drikker mer kaffe (særlig kokekaffe), og drikker sjeldnere alkohol, enn personene uten magefedme.
En svakhet ved undersøkelsen er at det ikke er mulig å kartlegge hele kostholdet basert på spørsmålene som er gitt. Forskjellene som ble funnet mellom gruppene i mengde eller hyppighet var også moderate.
— Men samtidig var de tydelige, høysignifikante og de kommer fra en bred populasjon nokså representativ for Norges befolkning. De store alders- og kjønnsforskjellene er også korrigert for, sier Mostad.
Hun håper at HUNT 4, som skal gjennomføres i 2017, kan gi dem enda flere svar.
— Da kan vi undersøke kostholdsfaktorene og magefedmen med tanke på årsakssammenhenger. Da kan våre funn bli et viktig bidrag i forebyggingen av magefedme og dermed også hjerte- og karsykdom, hjerneslag og type 2-diabetes, sier Mostad.
Ikke overrasket
Ernæringsfysiolog og Bramat-gründer, Cathrine Borchsenius, er ikke overrasket over at de som har mye magefett spiser mindre sjokolade og godteri.
— Hvis jeg skal gjette, kommer dette av at disse allerede sliter med vekten og derfor prøver å kutte ned på søtsaker. Og så tenker jeg at de som spiser mer søtsaker men likevel er slankere, tåler mer søtsaker fordi de beveger seg mer, og også har gener som gjør at de tåler mer søtt, sier Borchsenius.
Hun forteller at de som legger på seg rundt magen som regel er arvelig disponert for dette.
— Disse legger ekstra fort på seg av raske karbohydrater i form av søtsaker, søte drikker, lyst brød og andre bakevarer laget på finmalt mel, pasta, ris, og poteter. Så selv om de spiser mindre søtsaker, så kan de jo likevel spise mer enn de har godt av de andre matvarene med raske karbohydrater, og når denne maten får dem til å legge på seg, så blir resultatet en høyere vekt (og større mage), til tross for at de er forsiktige med søtsaker, sier hun.
— At disse menneskene også ser ut til å hyppigere droppe frokost og spise mer hamburger og poteter, er heller ikke særlig overraskende ettersom vi vet at de som sliter med vekten ofte har tendens til å hoppe over frokost, men spise desto mer mat og mer usunn mat senere på dagen.