Vi møter den livsglade kvinnen i kolonihagen hennes på Kongsgård.
Har du tips til saker vi bør skrive om? Kontakt oss gjerne.
Det var her hun ville være da livet gikk over i en ny fase. Som pensjonist synes hun det er nydelig å kunne styre dagene selv.
En vanlig hverdag starter med en rolig frokost i leiligheten i byen, så drar hun over i kolonihagen når hun er klar. Ikke noe stress og ikke noe liv som må leves etter klokka. Som regel er hun på plass før klokka 12.— Jeg begynner alltid med en runde i hagen for å se hva som har skjedd siden sist. Så setter jeg meg gjerne ned på plattingen med en kopp te. Kanskje snakker jeg litt med naboene eller setter i gang med et eller annet prosjekt. Det er alltid en del å gjøre her.
Hagen bugner. Rett og slett veldig. Her er blåbær og rips, epler på trærne, grønnsaker over og under bakken og knasende, grønne salater. Blomkarse, paprika og ringblomster. Gul løk, rød løk, purreløk og hvitløk og en haug av urter.
— Du har ikke gjort det lett for deg sjøl?
— Nei, hehe. Absolutt ikke. Men jeg tar litt hver dag, så ikke det hoper seg opp. Denne sommeren har i grunnen hvert spesiell. Alt kom så sent, og det var først uti august at tomatene begynte å få farge. Mye har liksom stått og sturet, uten å komme fram.
Les også:
Jeg begynner alltid med en runde i hagen for å se hva som har skjedd siden sist.
Den gode hverdagsbalansen
Les også:
- Vi måtte bare gripe muligheten
For Torunn handler mye av livet i kolonihagen om det disse hagene opprinnelig var ment til. Her er det matauk på ekte vis, og Torunn har dreisen på det aller meste. Utenom paprika.
— Paprikaene sliter jeg alltid med, den får jeg ikke til. Men ellers.... Hmm, hva jeg er god på? Tomater, agurk, urter, slike ting går veldig fint. Og så elsker jeg bær.
Nypresset juice, året rundt
Bærene bruker Torunn i juice. Mens mange har gode intensjoner om å sanke bær nå om høsten og fylle fryseren til randen, blir det ikke bare med tanken hos denne dama. Hver eneste dag lager hun juice.
Les også:
Paprikaene sliter jeg alltid med, den får jeg ikke til.
- Her tar vi tiden tilbake
I sesongen plukker hun bær rett fra busken, men ellers plukker hun dem opp fra fryseren. Hun kan ikke tenke seg en bedre start på dagen enn hjemmelaget juice. Sunt, godt, lettvint og omtrent helt gratis.
— Jeg har sans for de enkle tingene i hagen, som blåbær og rips. Det er en selvfølge for mange å bruke slike bær, men det er noe eget med å ha bær fra egen hage i fryseren, året rundt. Jeg fryser dem ned flatt, så kan jeg bare ta ut akkurat det jeg trenger til å lage min daglige juice. Det er helt fantastisk, synes jeg.
Også salatene får bein å gå på.— Jeg spiser veldig mye salat. Det smaker godt og samtidig er det bra for kroppen. Jeg mikser gjerne en god salat av vanlig salat, løk, blomkarse, ruccola, koriander, tomat, agurk og paprika. Det smaker vidunderlig hver gang. Men man kan bruke hva man har lyst til, det er jo bare fantasien som setter grenser.
- Hjemmedyrket er best
Hun mener bestemt at hjemmedyrket grønt ikke kan sammenlignes med det som er å få kjøpt i butikken.
— Det man har dyrket selv, smaker best. Dessuten er det en god følelse å spise det en selv har laget.
Og så liker Torunn å ha full kontroll på sprøytemidler og gjødsel.— Jeg kjøper litt jord innimellom, men tilsetter bare økologisk gjødsel og kompost. Da blir det bra. Bare økologisk, altså. Ikke kjemikaler, det skal vi ikke ha noe av, sier hun bestemt.
En del dyrker hun direkte på friland, mens mye ser dagens lys for første gang gjennom vinduene i drivhuset. Hun har forresten to drivhus. En enkel variant hvor blant annet druene trives godt. Og et robust og flott drivhus, som er helt nytt.
— Det gamle hadde gjort sitt, så jeg tegnet et nytt selv og fikk en byggmester til å sette det opp. Det er laget av brukte vinduer og pleksiglass på toppen. Det er lufting alle veier, det er viktig så ikke det blir mugg.
I tillegg til at vekstene trives her inne, er drivhuset også en plass for avslapping og hygge.
— Hvis det er litt surt ute, er det herlig å sette seg inn i le av vinden. Da er jeg på en måte ute, uten å fryse. Jeg koser meg veldig her.
Hagen er en god venn
64-åringen er opprinnelig fra Troms, og en gang i året må hun hjem til Nord-Norge for å gå på tur og se på isbreene. Hun elsker naturen, både i nord og her i sør. Det er 45 år siden hun flyttet sørover, og kolonihagen har hun hatt siden 1999. Hun kan ikke tenke seg et liv uten.
— Jeg har alltid vært glad i hage, men har aldri hatt mulighet til å ha det selv der jeg har bodd. Nå har jeg hatt denne parsellen siden 1999, og jeg vet sannelig ikke hvordan livet hadde vært uten.
Her er både stille og rolig, og sosialt på samme tid. Og frisk luft.— Jeg er glad i naturen, og løper en del i skogen for å holde meg i form. Når jeg er her, er jeg ute så mye som mulig. Det er et godt sted å være. Om formiddagen er det ekstra rolig, for mange er jo på jobb. Så kommer det gjerne litt flere om ettermiddagen.
— Blir det aldri tett med naboer på alle kanter?
— Aldri, det er bare hyggelig. Og vi har jo alle samme interesser.
Og koloninaboene deler på både erfaringer og goder.
Spiselige gaver
Jeg har alltid vært glad i hage, men har aldri hatt mulighet til å ha det selv der jeg har bodd.
— Åja, hvis jeg for eksempel har fått for mange tomatplanter, setter jeg dem bare bort på fellesplassen, hvor alle kan forsyne seg. Så tar jeg kanskje med meg noe som andre har satt fra seg.Og så deler hun gjerne av det hun lager også. For Torunn klarer ikke å spise alt hun dyrker fram selv. Dermed vanker det stadig hjemmelagde, spiselige gaver til gode venner.
— Jeg lager geleer, tørker urter og lager krydder, oljer og eddik. Og så heller jeg det på flasker og glass og lager etiketter, så blir det gaver det er hyggelig å gi bort.
Og som de heldige vennene helt sikkert setter stor pris på. For hvem blir vel ikke glad for spiselige gaver, laget med kjærlighet av egendyrkede grønnsaker og bær?