— Det er dette jeg har snakket og skrevet om i femten år. Vi må prioritere å bygge det forsvaret som trengs for å forsvare Norge, og deretter se hva vi kan bruke av dette til internasjonale operasjoner. Ikke omvendt, sier pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen til Fædrelandsvennen. Han har markert seg i offentligheten som en uttalt kritiker av det han mener er en for stor nedbygging av norsk forsvarsevne.

I rapporten «En god alliert - Norge i Afghanistan 2001 - 2014» advares det mot effekten langvarig innsats i utenlandsoppdrag kan ha for Norges evne til å forsvare eget territorium. Rapporten legges fram for offentligheten mandag formiddag, menFædrelandsvennen har fått tilgang til rapporten i forkant.

I rapportens oppsummeringskapittel heter det:

Langtidsplanen for forsvaret

«Deltakelse i omfattende operasjoner i utlandet må ikke føre til vesentlig svekkelse av Forsvarets evne til å ivareta sitt primæroppdrag: Beredskap hjemme».

17. juni skal den nye langtidsplanen for Forsvaret legges fram for Stortinget, og i vår har debatten gått friskt om kuttene som er foreslått gjennomført. Forslaget om nedleggelsen av for eksempel Sjøheimevernet sett i forbindelse med blant annet innkjøpet av 52 nye kampfly er bare ett av stridstemaene.

Rapporten som legges fram i dag fastslår at Forsvarets innsats i Afghanistan har hatt positive følger i form av stridserfaring og evne til å delta i koalisjonsoperasjoner.

«Ingen garanti»

Men rapporten advarer samtidig mot at Forsvaret «etter hvert blir materielt, operasjonelt og kulturelt skreddersydd for å gjennomføre den type oppdrag Forsvaret løste i Afghanistan. Det er ingen garanti for at slike styrker og ferdigheter vil være relevante for framtidens operasjoner.«

Det heter også at :

«Det er imidlertid et problem at Forsvaret i samme periode mistet mye av evnen til å gjennomføre større fellesoperasjoner hvor alle forsvarsgrenene deltar med store forband. Det som trengs av våpenteknologi, organisasjon og struktur for å forsvare Norge, var ikke det man praktiserte og utstyrte avdelingene for i Afghanistan», står det i rapporten.

Advarer mot å låse i utlandet

Flaggkommandør Jacob Børresen supplerer dette punktet slik:

— Vi må være oppmerksom på at Norge tidligere var en del av Natos forsterkede nasjoner, mens større land som USA og Storbritannia var blant de forsterkende . I den nye situasjonen er konseptet annerledes, med en forutsetning om at alle land skal bidra med styrker der det trengs. Men vi må unngå en situasjon der store deler av forsvarets operative enheter er låst til utenlandsoppdrag. Det vil gå kraftig ut over forsvarsevnen her hjemme, sier Børresen.

Rapporten fra utvalget som er ledet av tidligere forsvarsminister (og utenriksminister) Bjørn Tore Godal trekker også fram forskjellene på de forsvarsmessige behovene Norge har sammenlignet med andre Nato-land som ikke grenser til «en stormakt som bruker militærmakt aktivt for å påvirke politikken i sine naboland.

«Dette gjør at det er et større spenningsforhold mellom ekspedisjonær bidragskrigføring og hjemlige behov i Norge enn det for eksempel er i Danmark, Nederland og Belgia. Erfaringene fra Afghanistan har vist at anskaffelser, trening og beredskap som er relevant og nødvendig ett sted, ikke trenger å være det et annet.«