Som mange andre har jeg i det siste brukt kveldene mine på Netflix-serien «Making a Murderer». Mer avhengighetsskapende, fascinerende og opprørende TV kan jeg knapt huske å ha sett. «Making a Murderer» dokumenterer et Kafka-aktig mareritt. Steven Avery fra Wisconsin sitter først 18 år i fengsel for en voldtekt han beviselig ikke har begått. Deretter, tre år etter at han slipper fri, blir han arrestert for mord. Den påfølgende rettssaken viser at det knapt spiller noen rolle om mannen er skyldig eller ikke: Når påtalemakten først har bestemt seg for at han hører hjemme bak murene, er det der han kommer til å ende opp.
Avhengigheten skapes av kløktigheten filmskaperne porsjonerer ut historien med. Fascinasjonen ligger i det juridiske og kriminaltekniske detaljnivået. Det opprørende er hvor liten betydning begreper som sannhet og rettferdighet kan ha i en rettssal.
Spørsmålet er hva man skal gjøre når serien er slukt, diskusjonene om den har gått i stå og Google ikke har mer tilleggsinformasjon å komme med? Da finner man selvsagt en ny sak å fordype seg i.
«The Jinx» (2015) var serien som sammen med podcasten «Serial» startet den bølgen av «true crime»-dokumentarer vi nå ser komme. Robert Durst er milliardærarvingen som kanskje har drept tre mennesker. Historien hans er full av genuine hakeslipp-øyeblikk og intervjuene med ham til å få gåsehud av.
«Paradise Lost» (1996— 2011) er en serie på tre filmer om tre unge menn som ble uskyldig dømt for drapene på tre smågutter. Deres eneste forbrytelse var at de ikke passet inn i det konforme amerikanske småbylivet.
«Capturing the Friedmans» (2003) handler om en familie som blir revet i stykker av overgrepsanklager. Igjen handler det om hekseforfølgelser, rettssikkerhet og mennesker under ekstremt press.
Det er ikke bare i USA systemet noen ganger svikter. Avsløringene i «Fallet Thomas Quick» (2009), om den svenske seriemorderen som ikke var en seriemorder allikevel, er ikke mindre enn hårreisende. I dette tilfellet er det riktig nok psykiatrien som kommer aller verst ut.
«Paradise Lost», «Capturing the Friedmans» og «Fallet Thomas Quick» ligger alle ute på YouTube. Men vær advart: Når din indre «true crime»-nerd først er blitt vekket, kommer han til å kreve mye tid av deg.
Godt nytt filmår!
80 år, 50 filmer