«For et land dere lever i. Dette er jo helt absurd», sa en amerikansk kollega før saken i Skien fengsel startet.

På mange måter har han rett. Det er en absurd opplevelse å sitte og høre på at Anders Behring Breiviks advokat snakker i nesten to timer om at terroristens grunnleggende rettigheter krenkes. Om at han, som massakrerte 77 mennesker, mener seg utsatt for nedverdigende behandling. Om at han, som ødela så mye for så mange familier, mener staten krenker hans rett til familieliv og sosiale relasjoner. Terroristens navn og ordet menneskerettigheter er vanskelig å uttale i samme setning.

Men i vårt rettssamfunn er det hans rett å klage på det han mener er rettighetsbrudd. Og hans advokat, Øystein Storrvik, gjorde en god jobb, ut ifra forutsetningene.

LES OGSÅ: Slik opplevde Øivind Holthe rettssaken etter Utøya-terroren

Han la an en nøktern tone og slo fast at Behring Breivik trolig vil tilbringe resten av livet i fengsel. Storrvik minnet også om at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gjelder uansett hva en person er dømt for. Den slår fast at ingen skal utsettes for nedverdigende eller umenneskelig behandling. Storrvik pekte der på det åpenbare, nemlig at enhver stat som ikke har dødsstraff, har et stort ansvar for innholdet i soningen til den enkelte. Dette satte han på en god måte opp mot den folkelige oppfatningen om at «jo verre soningsforhold, desto bedre».

Men han klarte etter mitt syn ikke å argumentere overbevisende for at Behring Breivik har blitt behandlet nedverdigende eller umenneskelig. Heller ikke for at terroristen har fått krenket sine rettigheter til et familieliv og til å etablere relasjoner. Til det var statens tilsvar for godt.

Og så kommer det uhyggelige, som hele tiden ligger under: Anders Behring Breivik har aldri vist noen form for anger, selvinnsikt eller erkjennelse.

Storrvik hevdet at Behring Breivik særlig i begynnelsen etter massedrapene ble utsatt for unødvendig mye kroppsvisitering i naken tilstand, til dels med kvinnelige voktere til stede. I tillegg at han har hatt for mye håndjern på seg og vært utsatt for unødvendig isolasjon. Bortsett fra en svensk forsker, har terroristen de siste årene kun møtt sin mor, før hun døde, når man ser bort fra det Storrvik kalte profesjonelle aktører. Det vil si ansatte, helsepersonell, prest og en fast besøksvenn. Besøkene har alltid skjedd med en glasskjerm imellom.

Men de to representantene for regjeringsadvokaten avviste argumentene punkt for punkt. En som er dømt for den største terroraksjonen noensinne, må underlegges høyt sikkerhetsnivå. I regelverket for slik soning heter det at innsatte ikke skal ha fellesskap med andre innsatte, at besøk skal gjennomføres med glassvegg og at det skal være telefon— og brevkontroll. At det siste fortsatt er nødvendig, viste regjeringsadvokatens gjennomgang av alle de forsøk han gjør på å etablere nye, ekstremistiske nettverk.

Som advokat Marius Emberland konkluderte: Slik soning er ubehagelig og skal være ubehagelig. Før han understreket at den ikke på noen måte er i strid med menneskerettighetskonvensjonen.

Regjeringsadvokaten viste også til at Behring Breiviks helsetilstand er gjenstand for hyppige undersøkelser. Og at han gradvis har fått lettere soningsforhold. Nå har han tilgang til tre rom, deriblant et eget trimrom. Han har aviser, tv, radio og Xbox, han får studere og ta eksamener. Han har i tillegg takket nei til psykolog. I tillegg hevdet regjeringsadvokaten at det er det er terroristen selv som har gjort besøk umulig, ved å legge ned uakseptable betingelser.

Og så kommer det uhyggelige, som hele tiden ligger under: Anders Behring Breivik har aldri vist noen form for anger, selvinnsikt eller erkjennelse. Derfor er han som Emberland sa «kort og godt en svært farlig mann».

Onsdag skal han selv legge fram sin sak.