— Jeg har den hele og fulle forståelse for dem som av ulike årsaker ikke kan amme. Men veldig mange som kan, velger det bort, og det synes jeg er en skremmende tendens, sier Bergmann til Aftenposten.

Bergmann er skuespiller, og én av mange kjente norske kvinner Aftenposten har snakket med som trykker ammingen til sitt bryst.

Hun synes det er trist at ammetallene nå går nedover, slik Aftenposten skrev lørdag.

— Vidunderlig å amme

Bergmann fullammet alle sine tre barn til de var seks måneder gamle. Da begynte hun forsiktig å introdusere annen mat, og fortsatte ammingen til de var 12–14 måneder gamle.

— Jeg synes det var helt vidunderlig å amme, og følte det som den største selvfølge. Den stunden, den nærheten og den muligheten til å gi barnet det det ønsker aller mest, mors bryst, var en ugjenkallelig opplevelse og jeg er uendelig glad for at jeg ikke hadde noen komplikasjoner med amming, og at jeg hadde nok melk å gi.Bergmann er uenig med dem som sier at det ikke er så viktig hvem som gir melken, så lenge barnet får føde.

— Jeg mener at hele livsgrunnlaget er tuftet på det som er natur og biologi, nemlig amming og mors nærhet og tilstedeværelse. Vi velger bort hva som er det viktigste for barnet fordi vi velger oss selv først. Det er synd for da blir de små bare en de av hele pakken til oss voksne i stedet for at de får førsteprioritet og alt annet blir lagt til side en stund, sier Bergmann.

— Opplevde du noen form for ammepress? - Overhodet ikke! Men det var nok fordi jeg fikk til ammingen umiddelbart, og synes det var det eneste riktige. Jeg var vel heller av typen som la ammepress på andre! Men ikke som et negativt press, mer som et råd som det mest naturlige vi kan gjøre, sier Bergmann.

- Mer stress enn kos

En som imidlertid opplevde ammepress var modell Kathrine Sørland. Hun fikk sønnen sin for seks år siden, og strevde med å få ammingen til å fungere.

— Jeg forsøkte og jeg ville veldig gjerne, men jeg hadde store problemer. Det tok seks uker før jeg fikk det til, men da skulle jeg tilbake i jobb igjen, og måtte begynne med amming. Jeg pumpet meg i syv måneder i strekk. Jeg synes det var helt grusomt.

- For meg ble amming mer stress enn kos i begynnelsen. Dersom jeg får et barn til vil jeg ha et mye mer avslappet forhold til amming, sier Katrine Sørland.

I dag sier hun at hun skulle ønske hun ikke stresset sånn med ammingen.— Jeg hadde hatt en mye bedre førstegangsperiode hvis jeg ikke var så redd for å gi erstatning. For meg ble ammingen i starten mer stress enn kos, og det burde det ikke vært. Dersom jeg får et barn igjen vil jeg ha et mye mer avslappet forhold til dette.

Hun sier hun ikke tviler på at morsmelk og amming er bra, men tror frykten for å ikke amme er overdrevet.

— Ja, morsmelk er bra, men jeg ikke det er farlig for babyer å få morsmelkserstatning, det finnes så mye bra av det nå. Jeg har mange venninner som gir erstatning, og synes det er viktig at nybakte mødre ikke er redde for å ty til det hvis de sliter med amming. Presset om at alle må få det til ødelegger for mange noe som bare skulle vært nydelig og vakkert, sier Sørland.

Håndballspiller Gro Hammerseng Edin forteller at hun ikke opplevde et direkte ammepress da hun fikk sønnen Mio, men at hun raskt forsto at det var ekstremt viktig å "få det til".

— Det følte jeg nok fordi en sykepleier på sykehuset presiserte hvor viktig det var for at barnet skulle få tilstrekkelig hudkontakt. Mio fikk nemlig ikke tak de første dagene, så vi måtte bruke et hjelpe-skjold og jobbe litt for å få det til i starten. Jeg hadde ikke trodd det skulle stresse meg, men det gjorde til en viss grad det. Mest sannsynlig fordi jeg kjente på følelsen av at det ifølge sykepleier/jordmor ikke ble optimalt for barnet vårt uten morsmelken og den direkte hudkontakten.Hammerseng Edin forteller at hun ullammet i seks måneder og ammet i ni.

— Jeg sluttet fordi han ikke var så interessert lenger, og fordi det derfor ble mindre melk etter hvert. Det var en selvfølge for meg å amme såfremt jeg hadde melk til det fordi jeg hadde fått med meg at det var bra for barnet.

- Ikke fantastisk, men praktisk

Hele Norge fikk følge komiker Sigrid Bonde Tusvik da hun ble mamma i 2013. Også hun forteller at hun ammet mye.

Sigrid Bonde Tusvik (t.h.) synes ammingen var vondt og frusterende i starten, og mener bedre oppfølging av nybakte mødre kunne bidratt til at flere fikk det til. Her sammen med Lisa Tønne i forbindelse med innspilling av radioprogram. Foto: Kristin Svorte

— Jeg synes ikke amming var fantastisk, men praktisk, og helsemessig veldig viktig for barnet mitt. Jeg ammet til hun var ni måneder og selv nektet å bli ammet mer. Jeg hadde håpet hun holdt ut til hun var 1 år. Når jeg ikke ammet så pumpet jeg og ga til samboeren min Martin som ga flaske med min melk, sier Bonde Tusvik.Komikeren sier hun blir oppgitt over folk som ikke ammer, men tror årsaken ofte er at de ikke får god nok oppfølging.

— Fødestuene må være enda flinkere til å hjelpe folk med å komme i gang med å amme. Det er altfor liten tid på sykehuset, du har jo dratt hjem med barnet før de har fått ordentlig melk og kommet i gang. Noen jordmødre kan også virke litt bryske og strenge, så da gir mange opp.

Bonde Tusvik legger ikke skjul på at amming kan være strevsomt i starten.

— Det er utrolig vondt og frustrerende i starten. Brystvorter blør, brystbetennelse, lekkasjer, det er klissete, det er sølete og irriterende. Men når man kommer seg over den kneika er man reddet. Helsestasjonen burde stå klar i det du kommer inn døren fra sykehuset, eller du burde få være på sykehuset to dager til, da hadde alle i Norge ammet, for da hadde alle fått det til, sier hun.