Frp ble stiftet som partiet for kraftig nedsettelse av skatter og avgifter.

Men i det første budsjettet Frp lager fra bunnen av i regjering, har finansminister Siv Jensen måtte svelge smertefulle avgiftsøkninger — og innføring av flere helt nye avgifter.

Samlet innebærer budsjettavtalen mellom Regjeringen, KrF og Venstre økning i avgiftene på 2,2 milliarder kroner i året sammenliknet med forslaget fra Høyre og Frp.

— Økt el-avgift og poseavgift, og at det blir dyrere å fly, synes ikke vi det er spesielt hyggelig å gå med på, men realiteten er at vi er en mindretallsregjering. Dette gjorde vi ikke med lett hjerte, men også Venstre og KrF må få sine fotavtrykk, sier finanspolitisk talsmann Gjermund Hagesæter i Fremskrittspartiet til Aftenposten.

Frp: - Folk skal premieres, ikke straffes, for å gjøre gode miljøvalg:

Hagen: — Galskap

De viktigste avgiftsøkningene er blant annet:

  • En miljøavgift på 1,50 krone per plastpose og papirpose

  • En flyseteavgift på 0,48 kroner per liter drivstoff for innenriks kvotepliktig luftfart.

  • Økt elavgift på 1 øre per Kw/H

- Det er galskap å økeelavgiften, bilavgiftene og innføre avgift på plastposer når Norge går så godt som det gjør, sa Frps tidligere formann Carl I. Hagen til NTB tidligere denne uken.

Hagesæter forstår at noen vil reagere på at avgiftskuttpartiet nå hever flere avgifter.

— Noen vil sikkert mene det. Vi er tuftet på nedsettelse av avgifter, så da sier det seg selv at det å innføre og øke avgifter ikke er noe vi gjør med lett hjerte. Samtidig har vi beholdt to tredjedeler av skatte- og avgiftslettelsene fra budsjettforslaget vårt. Når vi ser på alternativet, som er Arbeiderpartiets forslag om å heve skattene med ti milliarder, så går i hvert fall vi riktig vei. Det er viktigst for oss, og jeg antar også for våre velgere, sier Hagesæter til Aftenposten.

Ny plastposeavgift

Regjeringen innfører en ny plastposeavgift på 1 krone og 50 øre per pose. Dette vil gi 900 millioner kroner ekstra i statskassen. Både KrF og Venstre har foreslått en slik avgift i sine alternative budsjetter.

I tillegg innføres en avgift på papirposer på 1, 50 krone. Dette vil gi staten inntekter på omlag 100 millioner kroner.

I Fremskrittspartiet er de imidlertid ikke spesielt interessert i å ta ansvar for innføringen av avgiften.

Siv Jensen vil ikke ha noe av «Jensen-posen».

— Den heter vel allerede «Trine-posen», sier Jensen til Aftenposten.

- Hvor vanskelig er det å sitte som Frp-leder og finansminister og kreve inn dette?

— Hvis skatte- og avgiftstrykket samlet sett hadde gått opp, ville det vært vanskelig, men de går altså ned med 5,5 milliarder kroner. Det er ingen hemmelighet at vi er mot en plastposeavgift, denne Trine-posen som den nå heter, men det er KrF og Venstre. Det er ingen tvil om at vi er imot elavgiften, men det er Venstre. Det er den prisen vi har betalt for at vi samlet sett får reduksjoner på bil og bilbruk neste år på to milliarder kroner.

- Tror du deres velgere vil forstå dette, og sette pris på det?

— Jeg tror alle vetat de kan unngå plastposeavgiften hvis de bruker nett når de handler, så det betyr at det ikke er en avgift du må betale. Så er det sånn at ingen liker økt elavgift, men når det veies opp av økning av minstefradraget, heving av innslagspunktet for toppskatt og andre lettelser, betyr det at det for folk flest blir mindre å betale neste år, ikke mer, sier Jensen.

Flyseteavgift

De fire partiene er enige om å innføre en flyseteavgift på 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks luftfart. Dette skal gi 170 millioner kroner i statskassen.

Dyrere strøm

I tillegg har Fremskrittspartiet måttet godta at elavgiften settes opp med ett øre pr. kilowattime.

Dette betyr dyrere strøm for forbrukerne.

En snitthusholdning vil få en ekstraregning på omlag 200 kroner, i tillegg til prisjusteringen som allerede er gjort.

Både KrF og Venstre gikk i sine alternative budsjetter inn for å øke avgiften på strøm, men Frp har vært sterkt imot dette. «Fremskrittspartiet vil redusere elektrisitetsavgiften», heter det i partiets program.

«Strømavgifter slår ekstra hardt», var tittelen på et innlegg fra Ketil Solvik-Olsen i 2011, der han blant annet slår fast at «Skattetrykket på strøm er langt høyere enn de fleste andre varer».

Dyrere for pendlere

Bunnfradraget for pendlere økes fra 15 000 til 16 000 kroner. Dette sparer staten for 110 millioner kroner.

Andre avgiftsøkninger

Avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) økes med 5 prosent, noe som gi 20 millioner kroner i inntekt.

Veibruksavgiften utvides til også å omfatte naturgass og LPG, fra 1. juli, noe som gir inntekter på 45 millioner kroner.

Det hentes inn 200 millioner kroner på å omdisponere Regjeringens forslag til lettelse i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy.

Avgiften på utslipp av NOx økes med 1,50 kroner per kg, noe som skal gi inntekter på 3 millioner kroner.

Jubel for kutt i bilavgiftene

På den andre siden har Frp fått gjennomslag for sine forslag til kutt i bilavgiftene. Forslaget fra det blåblå budsjettet står nesten i sin helhet - til og med med noen ekstra kutt.

— Det var viktig for våre folk, og derfor er vi glade for at vi får gjennomslag. Så måtte vi gi på andre områder. Frp er mer opptatt av å bruke gulrot enn pisk. Derfor lettere å gi lettelser på hybridbiler ennå øke avgiften på andre som er avhengige av bilen, sier Hagesæter.

Aftenpostenskrev torsdagat Venstre i innspurten av budsjettforhandlingene ble presset til å godta at bensinprisen skulle fryses.

Som «betaling» for at bensin- og dieselprisen ikke prisjusteres neste år, har Frp måttet godta flere andre økte miljøavgifter.

Hagesæter bekrefter at det var helt avgjørende for Frp å få gjennomslag for at bensinprisene ikke skulle prisjusteres.

— Jeg tror det ville vært enda vanskeligere, og kanskje umulig å få dette gjennom stortingsgruppen hvis det ikke hadde blitt slik, sier han.

- Hadde vi ikke fått til et forlik kunne dette endt med en regjeringskrise, og da ser vi at Ap ville skjerpet skattene med ti milliarder kroner.

Lover mer til de fleste

Han er også fornøyd med at minstefradraget for alle arbeidende heves, og at innslagspunktet for toppskatten heves.

— Det er også viktig at vi har fått forbedret minstefradraget, slik at det blir mer skattelettelser i bunnen. De aller fleste får mer penger å rutte med neste år, lover Hagesæter.

Økningen av minstefradraget skal bety at alle som betaler skatt får 1200 kroner i skattelette neste år.

Les også: