Stein A. Ytterdahl smiler som en sol og vifter begeistret med armene. Utenfor de sjenerøse kontorvinduene ligger byen som Agder-fylkenes første felles fylkesmann omtaler som en slags maskin. Med sin ingeniørbakgrunn skal han nå skru sammen et aldeles nytt fylkesmannsapparat.

— Men Kristiansand er like avhengig av at de andre motorene fungerer bra, fortsetter han.

— Denne gjensidige avhengigheten er det viktig å være klar over for å sikre en god, balansert utvikling i hele regionen.

- Jeg tror ikke jeg kunne ha vært leder i de posisjonene jeg har hatt uten å være glad i folk, sier Stein A. Ytterdahl. Foto: Reidar Kollstad

Og nettopp den utviklingen — av hele Agder - gleder Ytterdahl seg nå som et barn til å delta i.- Jeg er klar som et egg, erklærer blikkenslagersønnen fra Vanse som for 40 år siden utdannet seg til ingeniør fordi han ville skape noe.

— Som sønn av en håndverker i en ungeflokk på seks fikk jeg tidlig erfaring med det å ta et tak. Jeg loddet sink og kobber fra jeg var en neve stor, og med byggingen av aluminiumverket på Lista ble det naturlig for meg å tenke at jeg ville bli ingeniør. Det var jo de som bygget landet. Skapte noe, sier han.

Skaperkraft

Og før vi gyver løs på kommunereform, potensiell rivalisering mellom øst og vest, og andre kinkigheter den nye fylkesmannen skal håndtere, så lar vi Ytterdahl forfølge den røde tråden han plukket opp tidlig i livet: nemlig å skape. For det blir viktig for Sørlandet nå.

— Norge er en skaperøkonomi, hele historien viser det. Mange sier Norge er en råvareøkonomi. Jeg er uenig! Visst har vi råvarer, men se på skogbruket, skipsfarten, fiskeriene, metaller, olje og gass: menneskene her har alltid tatt tak i naturressursene og skapt noe som har bidradd til å bringe verden framover.

Og nettopp her mener fylkesmannen at nøkkelen til utvikling i Agder-fylkene ligger i dag.

- Det er viktig ikke å snakke fram det som er dårlig, men ta tak i det vi er gode på, og gjøre noe med det, sier fylkesmann Stein A. Ytterdahl. Foto: Reidar Kollstad

For mens Sørlandet for enkelte fortoner seg som landsdelen alle andre enn Gud glemte, med høy score på en rekke elendighetsindekser, er ikke det en melodi Ytterdahl stemmer i:— Det er viktig ikke å snakke fram det som er dårlig, men ta tak i det vi er gode på, og gjøre noe med det, sier han - og ser klare lys i det som nå er en litt mørk tid:

— En av verdens største utfordringer er at vi trenger mer energi samtidig som vi skal ta vare på klimaet. Det betyr at vi både må utvikle nye energiformer der lite går til spille, og bygge nye kommersielle modeller.

Grønn og blå

Og midt i dette uløste problemet ser Ytterdahl at kombinasjonen av prosessindustrien i Eyde-bedriftene, olje- og gassekspertisen i Node-nettverket og den akademiske kompetansen ved UiA kan bidra til å brygge mirakelmedisinen verden trenger.

Men det stopper ikke der, for Agder har hav og Agder har skog. Massevis!

— Det er ingen tvil om at biomasse både fra hav og skog blir viktig. Både grønn og blå sektor vil bli enorm. Skal verden få mer proteiner må vi ta dem fra havet, og for å utvikle biosektoren, må vi ta i bruk skogen på en helt annen måte enn i dag. Og der kan Sørlandet være med på begge områder, fortsetter Ytterdahl.

Men nå er det altså fylkesmann og ikke næringsminister han er, og hva slags rolle har han tenkt å spille?

— Jeg blir en byråkrat med noko attåt, erklærer han fornøyd.

Dette «noko attåt» spenner fra ingeniørutdannelsen ved NTH til direktørjobber i landets største konserner som Elkem og Statoil. Det inkluderer et krafttak som sjef på rørbrdriften Bredero hjemme i Farsund, toppjobber på BI og Norzink, og den 21. oktober i år forlot Stein A. Ytterdahl jobben som rådmann i Trondheim etter nær fire år i trønderhovedstaden.

«Rådmannen kan forlate Trondheim med hevet hode. Økonomien er langt på vei friskmeldt« , skrev Adresseavisen på lederplass dagen etterpå.

4000 dører

Og innimellom alt dette gikk han fra april 2007 personlig og banket på rundt regnet 4000 dører før han i september ble direktevalgt Ap-ordfører i konservative Farsund med 66,1 prosent av stemmene.

— Jeg tok ikke lettvint på det, og tenkte at hvis jeg ikke vant, skulle det ikke være fordi jeg ikke hadde prøvd. Jeg brukte mellom to og fire timer hver kveld i 70 dager, og det var en kjempeopplevelse! Jeg er jo glad i folk, gliser han.

— Jeg tror ikke jeg kunne ha vært leder i de posisjonene jeg har hatt uten å være glad i folk, legger han til.

- Jeg blir en byråkrat med noko attåt, erklærer fylkesmann Stein A. Ytterdahl. Foto: Reidar Kollstad

Nå er det egdene som skal nyte godt av hans utilslørte kjærlighet, og slik gyver han løs på sitt nye embete som statens fremste mann i Agder:— Jeg skal ikke bare sørge for at Stortingets og regjeringens politikk blir gjennomført og rettferdig håndtert. En del av oppdraget er å melde tilbake til sentrale myndigheter det denne regionen er opptatt av. Gjennom å lytte og være en våken observatør kan jeg være med å synliggjøre hva som fungerer godt og ikke fullt så godt, og i dét ligger en mulighet til å påvirke, sier han.

Dermed må vi anta at de myndigheter som fortsatt betrakter Agder som en utpost, skal bli relativt godt informert om landsdelens eksistens.

Og den landsdelen består fortsatt av to fylker, selv om fylkesmannen blir felles. Derfor skal Ytterdahl ha hovedsete i Arendal og sidekontor i Kristiansand. Og med hus i Farsund, lånt leilighet i Randesund og på jakt etter bolig i Arendal, skal ingen beskylde ham for å være stedsbundet.

Grenseløst

Og slik ser han selv på sitt grenseløse virke med 130 ansatte i Kristiansand og 105 i Arendal:

— Jeg skal utvikle et embete hvor dyktige fagpersoner skal begynne å arbeide sammen fra dag én, og der fylkesgrensen ikke skal være synlig.

Kommunalminister Jan Tore Sanners salomoniske løsning med å beholde to kontorer, blir ikke langvarig, men Ytterdahl vet ikke hvor fremtidens hovedkvarter skal ligge:

— Nå skal vi maksimere det som ligger av muligheter i tiden rent digitalt, og jobbe slik at fylkesgrense og kontorvegger blir uten betydning. Det som betyr noe er ikke hvor man sitter, men at man er i kontakt med de miljøene der ting skjer.

— I løpet av få år vil dessuten veldig mye endres i den offentlige forvaltningsstrukturen, og vi må både være rause og fornuftige ved fordeling av offentlig arbeidsplasser. Samtidig er det viktig ikke å spre den politiske kraften for mye, men skape sterke miljøer som kan dra med seg resten. Men om fylkesmannen skal sitte i Arendal eller Kristiansand har jeg ikke gjort meg opp en mening om, sier han.

På spørsmål om felles fylkesmann er første skritt på veien mot ett Agder, svarer Ytterdahl kjapt:

— Det er et politisk spørsmål.

Sterk samhørighet

Han vil heller ikke problematisere rivaliseringen mellom øst og vest-fylket:

— Selv om det kan være spenninger under overflaten, tror jeg følelsen av samhørigheten mellom egder er sterk. Agder er også den region i Norge der det er størst sammenfall mellom statlig organisering og geografi. Det er bare NAV som skiller mellom Aust- og Vest-Agder, og dermed er veldig mye lagt til rette for at makten er samlet for begge Agder-fylkene, poengterer han.

- En ordfører kan ikke si at det er nok å tenke på egen kommune, men må tenke på nabolaget og hva som er godt for regionen, sier Stein A. Ytterdahl som nå blir tilretteligger for kommunereformen i begge Agder-fylkene. Foto: Reidar Kollstad

Et annet politisk spørsmål er kommunereformen, men der er svaret gitt for fylkesmannens vedkommende. Hans oppgave er å være tilrettelegger og veileder for kommuner på vei mot nye enheter. Ytterdahl ser at hans varierte bakgrunn kan komme godt med:— Jeg er heldig som har erfaring både som ordfører og rådmann, og kjenner kommuner fra innsiden. Det gjør det lettere å være en god dialogpartner, sier han.

Selv om noen reformprosesser er i gang, er det stillstand mange steder.

— Nå er vi midt inne i en viktig periode der vi må støtte opp under de forhandlinger som foregår, og så må vi være litt frampå og bistå der farten ikke er så god som den burde ha vært, poengterer Ytterdahl.

Ordfører-ambisjoner

— Hvem er det som må gjøre hovedjobben?

— De politiske lederne. Ordførerne har et særskilt ansvar for å løfte fram ambisjonene, ikke bare på sin egen kommunes vegne, men for hele regionen. En ordfører kan ikke si at det er nok å tenke på egen kommune, men må tenke på nabolaget og hva som er godt for regionen. Derfor kan ikke Kristiansand slå seg til ro med å være stor nok, eller Iveland si at det holder å være liten og nær. Man må se utover seg selv, og jeg har inntrykk av at mange gjør det nå.

Hvor mange og hvor store kommunene skal være har den nye fylkesmannen ikke fasit for, men sier:

— Det er to ting som er viktige: Kommunene må være store nok til å gi gode tjenester og ha sterke nok fagmiljøer, også for å løse dagens oppgaver.

I tillegg må vi sikre at kommunene blir av en geografisk utstrekning og form som gjør at de fortsatt kan spille den viktige samfunnsrollen de alltid har hatt ved å sikre tilrettelegging for vekst i næringslivet, og at folk har lyst til å bo der.

Gull verd

Innen 1. juli må kommunene ha bestemt seg, og Ytterdahl har respekt for de folkevalgte:

— Lokaldemokratiet er gull verd. Grunnen til at Norge har lykkes er lokalsamfunnenes gode organisering gjennom lokaldemokratiet, sier han.

- Jeg overtar etter Ann-Kristin Olsen og Øystein Djupedal som begge har hatt suksess på hver sin måte. Og det er jo flott for meg, for det kan jeg flyte på i lang tid, ler Stein A. Ytterdahl. Foto: Reidar Kollstad

Men etter to måneder som fylkesmannsvikar har han også fått føling med det som akkurat nå er vanskelig: flyktningkrise, klimakrise og økende ledighet.— Der det er trusler, ligger det nye muligheter. En leders oppgave er å se muligheter i trusselbildet, fastslår Ytterdahl og ser slik på sin nye jobb:

— Det er to velfungerende embeter som slås sammen, og forhåpentligvis blir til noe som er enda bedre. Jeg overtar etter Ann-Kristin Olsen og Øystein Djupedal som begge har hatt suksess på hver sin måte. Og det er jo flott for meg, for det kan jeg flyte på i lang tid, ler Ytterdal og strekker armene fornøyd ut mot framtiden.