Hverken Eva-Christine Wieser (40, t.v.) eller Sonja Correa (28) røyker. Wieser, som flyttet fra Tyskland til Kristiansand for ni år siden, har klart å slutte. – Jeg savner det ikke i det hele tatt, sier hun. Foto: Heida Gudmundsdottir

— Jeg har prøvd én gang, men det kommer aldri til å skje igjen. Jeg skulle egentlig bare tøffe meg og vise at jeg kunne blåse ringer!

19 år gamle Martine Vik Sønstabø røyker ikke, i likhet med et overveldende flertall av kvinner i Vest-Agder. Ved årtusenskiftet var det bare kvinner i Finnmark som røkte mer enn vestegdene. Nå er det bare i Sogn og Fjordane det røykes mindre.

Dette var godt å høre! Røyken har lenge sittet fast i sørlandskulturen.

Utviklingen kommer fram i Statistisk sentralbyrås undersøkelse «Røykevaner 2015». Mens nesten fire av ti kvinner (39 prosent) i Vest-Agder tok seg minst én daglig blås for 15 år siden, er det i dag bare 11 prosent som oppgir at de gjør det samme.

160115_royking_kvinner.jpg Foto: Jan Grytting

Lokalt prosjekt— En veldig gledelig utvikling. Dette var godt å høre! Røyken har lenge sittet fast i sørlandskulturen, sier Sidsel Birkeland Skaar.

På begynnelsen av 1990-tallet satte hun som helsesøster i gang undervisningsopplegget «Røykfri klasse» i Marnardal sammen med lærer Arly Hauge, som nå er utdanningssjef i Vest-Agder fylkeskommune. Initiativet fikk raskt fotfeste i Vest-Agder, og ble etterspurt over hele landet. I dag administrerer Helsedirektoratet undervisningsopplegget, som nå går under navnet Fri, og som lokalt er forankret hos fylkesmennene.

Sidsel Birkeland Skaar Foto: Heida Gudmundsdottir

— Jeg tok utgangspunkt i et dansk prosjekt jeg fikk høre om mens jeg studerte, og tok opp tanken med barne- og ungdomsskolen i Marnardal. Lærerne tente på ideen, og siden gikk det ut til hele Vest-Agder. Skolene var svært lojale mot opplegget, sier Birkeland Skaar, i dag pensjonist og helsesøster ved Fagerholt skole i Kristiansand.Det er derfor kanskje ikke underlig at vestegder har stumpet røyken mer enn noen andre de siste 15 årene. At andelen kvinnelige røykere har falt spesielt mye, mener hun er naturlig.

— Utgangspunktet mitt var en særlig bekymring for røyking blant gravide. Kvinner blir jo også spurt om røyking oftere enn menn, og bør ha større motivasjon for ikke å røyke, sier Birkeland Skaar, som i fjor fikk kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid.

Kraftig kutt

Siden 2000 har det blitt 58 prosent færre dagligrøykere i Norge, men blant kvinner i Vest-Agder er reduksjonen på hele 72 prosent. For menn i vestfylket er tallet 60 prosent. I 2000 svarte 38 prosent av menn i Vest-Agder at de røykte daglig - i dag er andelen 15 prosent.

I Aust-Agder er andelen dagligrøykere redusert med henholdsvis 60 og 56 prosent for kvinner og menn. Ser man begge kjønn under ett, røyker 14 prosent av austegdene og 13 prosent av vestegdene daglig. Landsgjennomsnittet er 13 prosent, slik det også var året før.

Hverken Eva-Christine Wieser (40, t.v.) eller Sonja Correa (28) røyker. Wieser, som flyttet fra Tyskland til Kristiansand for ni år siden, har klart å slutte. – Jeg savner det ikke i det hele tatt, sier hun. Foto: Heida Gudmundsdottir

Hard kjerneAkkurat den siste utviklingen — eller kanskje mangel på utvikling - overrasker ikke forskningssjef og lungelege Frode Gallefoss ved Sørlandet sykehus. Han omtaler dagens røykere som «den harde kjerne».

— De lar seg vanskelig påvirke av noe som helst, bryr seg lite om hva mediene sier og bytter tv-kanal når det kommer noe om nikotinavhengighet de ikke vil se, sier Gallefoss.

Ifølge ham kan skrekk-kampanjer kan ha en viss effekt. Disse er på vei tilbake etter å ha vært forbudt på 1980- og -90-tallet.

— Dette ut fra en erkjennelse av at man må ty til sterkere virkemidler for å påvirke denne gruppa. De må få en følelsesmessig reaksjon, pårørende må bry seg og fastlegen må være på ballen, sier Gallefoss.

Jeg røyker på fest. Det blir kanskje to ganger i måneden. Litt eventyrlysten må man jo være!

Farlig også av og til

Også antall «av og til»-røykere holder seg stabilt, nærmere bestemt på ni prosent på landsbasis. Det har vært små utslag i denne gruppa de siste årene, og i Vest-Agder ligger dette tallet helt på landsgjennomsnittet, mens det i Aust er ti prosent.

— Vi vet ikke eksakt hvor farlig av og til-røyking er, bare at det er forbundet med økt dødelighet å være av og til-røyker. Det finnes ingen trygg, nedre grense, og hvis noen spør meg om det er greit å ta seg en røyk hver lørdag, kan jeg ikke si at det er ufarlig, sier Gallefoss.

Det bekymrer ikke av og til-røyker Eline Sunnvoll.

— Jeg røyker på fest. Det blir kanskje to ganger i måneden. Litt eventyrlysten må man jo være! sier hun.

21-åringen studerer i Kristiansand, men er opprinnelig fra Moss, hvor hun også gjennomførte Fri-programmet Sidsel Birkeland Skaar i sin tid startet.

— Selv om andelen røykere går ned, er det viktig å holde trykket oppe på antirøykarbeidet. Det kan fort blusse opp igjen, advarer hun.

Hvis vi klarer å holde ungdommen unna, vil utviklingen naturlig gå mot et røykfritt samfunn.

- Rekordlav oppslutning

Kreftforeningen gleder seg over at stadig færre sørlendinger røyker.

— Det er jo spesielt gledelig med den store nedgangen blant kvinner. Fjerner man røyken, fjerner man samtidig den viktigste årsaken til lungekreft, sier distriktssjef Geir Wehus i Kreftforeningen.

Han leder foreningens arbeid i Agder-fylkene, og mener vi nå ser konturene av en røykfri generasjon.

— De nye tobakkstallene fra Statistisk sentralbyrå viser rekordlav oppslutning om røyk blant unge. Kun fire prosent røyker daglig.Dette er resultatene av mange års tobakksforebyggende arbeid, sier Wehus.

Men han er bekymret over at en av fem nordmenn mellom 45 og 64 år fortsatt røyker.

— Det haster med å få på plass flere verktøy som gjør at flere stumper røyken i denne aldersgruppen også, sier Wehus.

De eldste røyker mest, og hvis vi klarer å holde ungdommen unna, vil utviklingen naturlig gå mot et røykfritt samfunn, mener forskningssjef og lungelege Frode Gallefoss. Foto: Kjartan Bjelland

Tror på røykfritt samfunnTil tross for at 13 prosent av befolkningen fortsatt røyker daglig, tror forskningssjef og lungelege Frode Gallefoss på Legeforeningens visjon om et røykfritt samfunn i 2035. — Veldig få i aldersgruppen 16-24 røyker. De eldste røyker mest, og hvis vi klarer å holde ungdommen unna, vil utviklingen naturlig gå mot et røykfritt samfunn, sier Gallefoss.

Han påpeker imidlertid viktigheten av å informere ungdom om hvor lett det er å bli avhengig av nikotin.

— Litt flåsete sagt klarer ikke de fleste av oss å bli alkoholikere om de prøver. Samtidig blir 85 prosent fort avhengige av nikotin, og det er stor innsats fra tobakksindustrien for å gjøre oss fortsatt avhengige gjennom e-sigaretter og snus. Ingen har i utgangspunktet behov for å være avhengig, og flertallet av de som røyker og snuser gjør det nettopp fordi de er avhengige. De fleste røykere jeg har møtt er lei nikotinavhengigheten sin og ønsker å slutte. Men samtidig vil de fortsette, for mange er svært ambivalente til avhengigheten sin, sier Gallefoss.