SausageParty.jpg

**Rosemari

NORGE 2016

Drama

Regi: Sara Johnsen

Manus: Sara Johnsen

Skuespillere: Ruby Dagnall, Tuva Novotny, Laila Goody

Aldersgrense: 12 år**

Under bryllupsfesten sin på Grand Hotel, finner Unn Tove (Tuva Novotny) ei nyfødt lita jente på toalettgulvet. Hun overlater motvillig barnet til barnevernet, men skriver ned navnet sitt på barnets papirer. Politiet etterforsker saken, men barnets foreldre blir aldri funnet. 16 år senere dukker Rosemari (Ruby Dagnall) opp på trappa til Unn Tove.

Hun tror først at Unn Tove er hennes mor, men i stedet finner hun en venn og noen som kan hjelpe henne med å spore opp hennes biologiske mor. Unn Tove er nemlig journalist og driver det lokale tv-programmet «Kjærlig hilsen Hønefoss» med sin bestevenninne (Laila Goody), og ser også dette som en sterk historie hun gjerne vil dele med sine seere.

«Rosemari» er ikke min favorittfilm av regissør og manusforfatter Sara Johnsen. Filmen ligger i grenselandet mellom humor og drama, og det er en vanskelig dans å mestre. Til tider treffer filmen der den skal og en trekkes inn, mens den andre ganger bommer helt og skaper distanse. Men det som aldri blir feil er Ruby Dagnall i rollen som Rosemari.

16-åringen er et naturtalent med fabelaktig timing og instinkt. Hun har også et uforglemmelig ansikt og en sterk tilstedeværelse i kameralinsa, som er sjelden å se.

TERNINGKAST: 4

Anmeldt av: Cathrine Sordal

SausageParty.jpg

Om guder og pølser

**«Sausage Party»

ANIMASJON/KOMEDIE

USA 2016

Regi: Greg Tiernan, Conrad Vernon

Manus: Seth Rogen, Kyle Hunter, Evan Goldberg, Ariel Shaffir

Stemmer: James Franco, Jonah Hill, Kristen Wiig, Seth Rogen, Paul Rudd, Edward Norton, Salma Hayek, Michael Cera, Danny McBride, Bill Hader

Musikk: Alan Menken

Aldersgrense: 12 år**

«Sausage Party» er en ganske smart film basert på en veldig teit metafor. Her er supermarkedet et bilde på verden og varene et bilde på menneskeheten. Og varene tror at kundene er guder som hver dag kommer for å ta med seg utvalgte varer til det hinsidige. Riktig nok påstår honningsennepen – som en gang ble valgt ut, men returnert fordi, vel, ingen vil ha honningsennep – at gudene i virkeligheten er monstre som tar varene for å spise dem. Men alle vet jo at honningsennepen er gæer'n.

Det som på sin kunstige, kulørte, dataanimerte overflate kan se ut som en Pixar-film, skal raskt vise seg å være en «Toy Story»-variant fullstendig på vrangen. Religionsharselasen vil støte mange. Språkbruken vil støte enda flere. Men er man først disponert for Seth Rogen & co sin blanding av pubertal humor og filosofisk tankegods, er «Sausage Party» filmen som bare fortsetter å levere i én og en halv time.

Stephen Hawking dukker opp i form av en godt brukt tyggis, en vakumpakket Meat Loaf synger "I'd Do Anything for Love (But I Won't Do That)" og den avsluttende orgien lar seg rett og slett ikke beskrive. I det hele tatt: Hvis denne filmen hadde vært en pølse, ville den ha vært "ei med alt".

**TERNINGKAST: 5

Anmeldt av: Roy Søbstad**

I "Sully" forteller Clint Eastwood historien om Chesley "Sully" Sullenberger (Tom Hanks), kapteinen som i 2009 landet et passasjerfly midt i Hudson-elven. FOTO: SF STUDIOS

En helt av den gode, gamle typen

« Sully »

**BIOGRAFI/DRAMA

USA 2016

Regi: Clint Eastwood

Skuespillere: Tom Hanks, Aaron Eckhart, Anna Gunn, Laura Linney, Autumn Reeser

Aldersgrense: 9 år**

15. januar 2009 var dagen da et passasjerfly med 155 mennesker om bord landet midt i Hudson-elven. Flyet hadde fått motorstopp etter å ha kollidert med en flokk gjess midt over New York, og kaptein Chesley "Sully" Sullenberger (Tom Hanks) så ingen annen utvei enn å ta det ned på vannet. Utrolig nok fikk ingen så mye som en skramme.

Det som skjedde var ikke et mirakel. Det hadde heller ikke noe med flaks å gjøre. "Sully" var ganske enkelt en mann som holdt hodet kaldt, stolte på sine 40 år med erfaring og gjorde det situasjonen krevde av ham. Og etterpå ble han bare brydd av all oppmerksomheten dåden hans fikk. Det sier seg egentlig selv at dette er en klassisk amerikansk heltetype med appell til Clint Eastwood, den 86 år gamle filmveteranen som for noen uker siden snerret at vi lever i "a pussy generation". Det sier seg også selv at Sullenberger er en perfekt rolle for Tom Hanks.

Kynisk anlagte kinogjengere vil kanskje innvende at «Sully» er omtrent like sprek i uttrykket som en middels påkostet norsk TV-produksjon. Andre vil kunne mene at nettopp Eastwoods tradisjonelle-inntil-det-gammelmodige tilnærming er helt riktig for å fortelle historien til en mann som Sullenberger.

**TERNINGKAST: 4

Anmeldt av: Roy Søbstad**

Historien om Gråtass tar en uventet og en smule utenomjordisk vending i «Gråtass gir gass». FOTO: Cinenord Kidstory

Holder ikke mål

**«Gråtass gir gass»

NORGE 2016

Barnefilm/familiefilm/komedie

Regi: Peder Hamdahl Næss

Manus: Terje Solli og Alexander Eik

Skuespillere: Elias Søvold-Simonsen, Dagny Backer Johnsen, Jeppe Beck Laursen, Stein Winge, Kyrre Hellum

Aldersgrense: Tillatt for alle**

«Gråtass gir gass» er oppfølgeren til «Gråtass – Gøy på landet», og mens den forrige filmen fikk kritikk for at Gråtass bare spilte en liten birolle i sin egen film, er den lille grå traktoren nesten ikke med i det hele tatt denne gangen. For det som gir liv til Gråtass er et grønt lys som kommer ned fra nordlyset en kveld og fester seg i traktorens tennplugg.

Jeg er riktignok ingen ekspert på Gråtass, men at den lille levende traktoren nå egentlig ikke er levende, men bare eksisterer i form av et grønt lys som like gjerne kan settes inn i en rød sportsbil så den blir levende, er ikke bare overraskende, men litt for «X-files» for meg. For det er nettopp det som skjer da traktoren blir smadret av et tre. Gustav (Elias Søvold-Simonsen) tar da ut tennpluggen for at Gråtass ikke skal dø. Han setter tennpluggen inn i en sportsbil, og plutselig kan Gråtass, som nå er rød, men egentlig grønn, delta i et veteranbilløp. Forklar det for femåringen din, du.

Filmen er heller ikke spesielt koselig, eller morsom, verken for store eller små. Jeg begynner også å bli mettet av norske barnefilmer hvor alle de voksne er idioter, og det er kun morsomt hvis noen slår seg, såkalt slapstick-humor. Jeg skulle ønske de kunne ta barnepublikummet mer på alvor, for dette holder bare ikke mål.

**TERNINGKAST: 2

Anmeldt av: Cathrine Sordal**

Gled deg til en magisk og spennende reise i «Kubo og det magiske instrumentet». FOTO: United International Pictures

Eventyrlig og heroisk

**«Kubo og det magiske instrumentet»

USA 2016

Animasjon

Regi: Travis Knight

Manus: Marc Haimes

Skuespillere: Charlize Theron, Matthew McConaughey, Rooney Mara, Ralph Fiennes

Norske stemmer: Ingrid Bolsø Berdal, Jesper Leporanta, Hans Marius Hoff Mittet, Anne Marie Ottersen

Aldersgrense: 9 år**

Jeg absolutt elsket «Bokstrollene» (2014), og nå har skaperne (Laika Entertainment) med «Kubo og det magiske instrumentet» laget nok en fantastisk animasjonsfilm.

Kubo og moren måtte rømme fra bestefaren og tantene hans en mørk og stormfull natt, og har måttet gjemme seg for dem siden. Bestefaren til Kubo stjal det ene øyet hans og er ute etter det andre, men de er trygge så lenge de ikke går ut etter at solen går ned.

Kubos mor er ikke helt frisk, så han forsørger dem begge ved å fortelle spennene eventyr og historier på sin helt spesielle måte til musikken av sitt magiske instrument. Etter hvert skjønner han at historiene han forteller ikke er eventyr men sannheten. Hans sannhet. Og bestefaren, Månekongen, er på vei. Det eneste som kan redde ham er en magisk rustning, en apekatt og en samuraibille.

Filmen er en eventyrlig og heroisk reise full av magi, som er spennende og underholdende både for store og små. Men ikke for de helt minste, for det er ganske så skummelt og mørkt til tider. Sterkt inspirert av japansk kultur og folklore, er den både vakker og fengslende, og det hele rundes nydelig av til Regina Spektors versjon av Beatles-låta «While My Guitar Gently Weeps». Nyt.

**TERNINGKAST: 5

Anmeldt av: Cathrine Sordal**

I science fiction-filmen "Morgan" er det opp til "risikostyringskonsulenten" Lee Weathers (Kate Mara) å avgjøre om et forsøk på å skape kunstig liv har vært vellykket eller ikke. FOTO: 20TH CENTURY FOX

Et nytt og bedre menneske

**«Morgan»

SCIENCE FICTION

USA 2016

Regi: Luke Scott

Manus: Seth Owen

Skuespillere: Kate Mara, Anya Taylor-Joy, Toby Jones, Rose Leslie, Boyd Holbrook, Michelle Yeoh, Jennifer Jason Leigh, Paul Giamatti

Aldersgrense: 15 år**

På en avsidesliggende herregård i Irland har en gruppe vitenskapsfolk klart det umulige: De har skapt liv. Morgan (den kommende stjernen Anya Taylor-Joy) ser ut som en ung pike og er utstyrt med både følelser og intelligens. Dessverre har hun også vist seg å ha en ukontrollerbar, voldelig side. Nå er det opp til "risikostyringskonsulenten" Lee Weathers (Kate Mara fra "House of Cards") å vurdere om eksperimentet kan sies å ha vært vellykket eller ikke.

OK, så er regidebuten til Luke Scott (sønn av sin far Ridley, som er produsent her) lite annet enn nok en moderne Frankenstein-variant. Vi så noe lignende senest i «Ex Machina» for et og et halvt år siden. Og det var en både smartere og mer classy film. Likevel er det en god stund lett å bli revet med av «Morgan». Den har sine egne ideer om farene ved å leke Gud og den har en håndfull alltid severdige skuespillere – Toby Jones, Paul Giamatti og Jennifer Jason Leigh blant dem – til å selge disse ideene inn til oss. Desto mer synd er det at Scott mot slutten henfaller til B-filmklisjeer. Nok en gang degenerer det som egentlig var en film om vitenskapens muligheter og farer til en film om løping i skogen og slåssing på bare nevene.

**TERNINGKAST: 3

Anmeldt av: Roy Søbstad**

I den italienske gangsterfilmen "Suburra" får både høy og lav kjenne på brutalitet av sjeldent nådeløs konsekvens. FOTO: AS FIDALGO

Kuler, korrupsjon og katolikker

**«Suburra»

THRILLER

Frankrike/Italia 2015

Regi: Stefano Sollima

Manus: Stefano Rulli, Sandro Petraglia

Skuespillere: Pierfrancesco Favino, Elio Germano, Claudio Amendola, Greta Scarano

Musikk: Joshua Berman

Aldersgrense: 15 år**

Høsten 2011 er Italia tilsynelatende på randen av fullstendig sammenbrudd. Regjeringen er i krise, paven melder sin avgang og regnet som faller over Roma er i ferd med å anta bibelske proporsjoner. Og midt oppe i dette finnes krefter som ikke skyr noen midler for å få gjennomført utbyggingen av hoteller, kasinoer og OL-anlegg i det som skal bli et Las Vegas i strandkanten. Snart skal både høy og lav få kjenne på brutalitet av sjeldent nådeløs konsekvens.

Det krever sin seer å skulle holde oversikten i denne operaen av en gangsterfilm. Men det store persongalleriet og de uoversiktlige konfliktlinjene tjener til å vise hvordan korrupsjonen gjennomsyrer hele samfunnet: Mafiabossen gjør dealer med Vatikanet, den prostituerte har noe på parlamentspolitikeren og småskurkene synes å leve i en evig sirkel av hevn og gjengjeldelse.

Skuespillet er førsteklasses. Det visuelle er en nytelse. Og selv om den kan være både krevende å følge og ubehagelig å se på – regissør Stefano Sollima (kjent for TV-serien « Gomorrah») tar ingenting for å kutte fra dekadent sex på luksushotell til mageomveltende tortur – klarer « Suburra» likevel kunststykket å få to timer og et kvarter til å føles som det halve.

**TERNINGKAST: 5

Anmeldt av: Roy Søbstad**