— Jeg må innrømme jeg fikk hakeslipp da jeg plutselig oppdaget at det var en gudstjeneste som alle barna i skoletoget var geleidet inn på, med forkynnelse og det hele. Dette kan jo ikke være lov, sier Espen Solheim-Kile til Fædrelandsvennen.
18. mai sendte han brev til kommunen med krav om at noe gjøres. Solheim-Kile reagerer på at barnetoget i Vennesla på slutten ledes inn på Moseidmoen, der det er gudstjeneste i friluft fra scenen foran tribunen.
- Trenger ikke høre på
Ordfører Torhild Bransdal ønsker ikke å endre praksis:
- Det foregår mye samtidig på Moseidmoen 17. mai. Idrettsplassen er stor. Du skal følge godt med hvis du skal høre noe av gudstjenesten. Mange går i andre enden av banen hvor det er leker for barna. Alle kan velge fritt. Valgfrihet er fint, mener hun.
— Dette blir verre og verre, sier Solheim-Kile når han hører om ordførerens uttalelse.
Går videre med saken
— Skal man samle 5000 mennesker på 17. mai og bevisst legge opp til et arrangement ikke alle kan delta på? Nei. Hvis ikke politikerne gjør noe med dette, vil jeg forfølge saken gjennom Human-Etisk Forbund. Ordføreren bør tenke mer prinsipielt enn å argumentere med dårlig lyd, sier Solheim-Kile.
Religiøs forkynnelse hører ikke hjemme på offisielle 17. mai-arrangementer i 2015
Han ønsker at kommunestyret sørger for å avskaffe tradisjonen med gudstjeneste på fellesarrangementet etter skoletoget på Idrettsplassen.
— 17. mai er en dag som skal forene alle kulturer i Norge. Alle som bor i Norge skal feire nasjonen og fellesskapet denne dagen. Polariserende virksomhet som religiøs forkynnelse hører ikke hjemme på offisielle 17. mai-arrangementer i 2015, sier Solheim-Kile.
17. mai i år var første gang han deltok på arrangementet på Moseidmoen, etter at han flyttet fra Kristiansand til Vennesla for tre år siden.
Sekretær for 17. mai-komitéen, Tove Linda Høgstøl, sier dette:
— Vi har hørt om brevet som er kommet til kommunen fra én innbygger. Samtidig som noen ikke vil ha gudstjeneste, er det veldig mange som ønsker denne tradisjonen. Én mulighet er å legge gudstjenesten på slutten av formiddagsarrangementet. Da kan de som ikke vil høre på, gå, sier Høgstøl.
Hun sier at hun ikke kjenner til at det har kommet flere klager om saken.
Evalueringsmøte
På et møte fredag skal 17. mai-komitéen, som består av tre politikere, samt lag og foreninger (blant annet flere menigheter), ha evalueringsmøte. Der blir gudstjenestene tema.
Ordfører Torhild Bransdal vil ikke foreta seg noe før noen eventuelt fremmer sak til politisk behandling.
— Jeg har ikke gjort annet enn å sende klagen vi har fått videre til komitéen. I Øvrebø og Hægeland er det gudstjeneste i kirken. I Vennesla er det friluftsgudstjeneste for dem som ønsker å høre på, sier hun.
I gamle dager var det gudstjeneste i Vennesla kirke 17. mai. Senere ble gudstjenesten flyttet ut på festplassen og senere på Idrettsplassen. Gudstjenesten har vært en del av formiddagsarrangementet minst siden 1970-tallet.
Praksis de siste årene har vært at Vennesla menighet står for liturgi, mens preken går på rundgang bygdas fire største menigheter; Vennesla menighet, Frikirken, Filadelfia og Oslo Kristne Senter Familiekirken.
Vil slutte i protest
Rie Høiaas i 17. mai-komitéen har i fem år forsøkt å få bort gudstjenesten fra 17. mai-feiringen. Politikerne nekter.— De må gjerne ha gudstjeneste i kirken, men ikke som fellesarrangement. Det går ikke an på en dag hvor vi skal feire friheten vår, sier hun.
Høiaas, som representerer Vindbjarts skigruppe, sier at hun trekker seg fra 17. mai-komitéen hvis hun ikke snart blir hørt.
— Faktum er at mange i komiteen ønsker gudstjenesten vekk. Det er politikerne i Levekårutvalget som krever gudstjeneste. De gir oss retningslinjer for feiringen og nekter å ta ut gudstjenesten, sier Høiaas.
Kulturrådgiver Tove Linda Høgstøl, som er sekretær i komitéen, bekrefter at Levekårsutvalget senest i fjor sa at ordningen med gudstjeneste må fortsette.
Leder i levekårsutvalget, KrFs Inger Turid Tonstad, var opptatt og kunne ikke svare på våre henvendelser onsdag ettermiddag.