Tor Punsvik er naturelsker, er lett å forstå når man besøker kontoret hans. Nå gir han ut praktbok om norsk villrein. Det dyret han har jobbet mest med i sitt yrkesliv som viltforvalter. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg
Tor Punsvik er hovedforfatter for den nye boka om villreinen Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

SETESDAL: — Dystert ja, men så dramatisk er fremtidsbildet. Og hva sier våre barnebarn om oss da, spør Tor Punsvik?

Tor Punsvik sier villreinflokkene kan være borte om noen få tiår hvis ikke mennesket besinner seg fra å gripe stadig mer inn i leveområdene til den. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Viltforvalteren hos Fylkesmannen i Aust— og Vest-Agder har fulgt villreinen i 30 år. Nå uttaler han seg som privatmann. Han er fagredaktør og hovedforfatter for det store praktverket om villreinen som om få uker gis ut på Friluftsforlaget.

«En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som kan streife over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting».

Hyttebygging kan ikke fortsette

Punsvik ber politikerne ta mye mer ansvar for villreinen. Han sier at hyttebygging og økt ferdsel ikke kan fortsette i samme takt som nå hvis reinen skal klare seg:

— Det er fare for at de store villreinflokkene er borte for alltid om få tiår hvis ikke vi endrer kurs og inngår færre kompromisser om utbygging, sier Punsvik til Fædrelandsvennen.

Les også:Villreinjakta

Les også: Skiløyper rammer reinen

Les også: Sametida i Setesdal

I Bykle snakkes det om å doble antall i hytter og Vinje ønsker mange nye hytter i Vågslid inn mot viktige vinterbeiter.

— Ved veien mellom Valle og Tokke over Bjørnevatn har reinen allerede problemer med å krysse mellom kalvingsområder i sør og vinterbeiter i nord, og her er allerede vedtatt flere hytter. Det kan bli kritisk, sier Punsvik.

Tor Punsvik er hovedforfatter for den nye boka om villreinen Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

«En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som kan streife over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting».

Slik begynner boka «Fjellviddars nomade — Villreinen», som Punsvik er hovedforfatter for:

Praktbok

Det er blitt en praktbok på 445 sider som handler om alt fra da isen trakk seg tilbake i Europa, til fornminner og fjellfolk-portretter med unikheter som avdøde Torjus Pytten i Åseral.

Først og fremst er boka kunnskap om reinens levevilkår, gjennomgang av dens historie og biologi og moderne forvaltning. Det er blitt Norges første oppslagsverk med omtale av alle landets 23 villreinområder og med faglige bidrag fra landets fremste villreineksperter.

For mange kompromisser

Den regionale planen for Setesdalsområdene og forvaltningsmålene i den ga forhåpninger om mer villreinhensyn. Men de mange kompromisser gjør at mennesket stadig trenger lenger og lenger inn på villreinens vidder.

Tor Punsvik er naturelsker, er lett å forstå når man besøker kontoret hans. Nå gir han ut praktbok om norsk villrein. Det dyret han har jobbet mest med i sitt yrkesliv som viltforvalter. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

— Nylig ble det eksempelvis gitt konsesjon til et stort vindkraftanlegg inne i et nasjonalt villreinområde ved Hovatn i Bygland, stikk i strid med faglige natur-råd og den vedtatte heieplanen, men velsignet av både lokale og regionale myndigheter, sier Punsvik.

Via gps-merking kan forskerne følge reinen tett - og se hvor problemene for den er størst og hvor mennesket bør vike.

— Det er i dag stort sett kun på Hardangervidda at reinen kan opprettholde sine naturlige, intakte trekkruter mellom sesongbeiter, sier Punsvik.

I alle de andre fjellområdene har veier, jernbane, kraftanlegg og andre inngrep delt fjellviddene mer og mer opp. Presset på reinen øker stadig.

— På de siste 100 år er det skjedd enorme endringer. Klimaendringer vil gjøre reinen enda mer utsatt. Da må vi mennesker kompensere med å være ekstra forsiktige, sier Punsvik.

I fjor ble det for eksempel påvist fotråte hos rein i Setesdal.

Forpliktelse

Han sammenligner med gnuene på Serengeti i Afrika. Alle har sett bilder av når de trekker nomadisk mellom sesongbeitene

— Reinen er vår nomade, og vi har en internasjonal forpliktelse om å ta vare på den og la den få leve naturlig.

Norge er det eneste land i Europa som har vill fjellrein.

Må Øyuvsbu flyttes?

Det kan bli aktuelt å flytte både turisthytta Øyuvsbu og Storsteinshytta for å gi villreinen mer fred i viktige trekkområder.

— For å lykkes i å bevare større villreinstammer må vi handle. Og det får konsekvenser for noe, sier Tor Punsvik.

Han mener det er viktig med tiltak som øker forbindelsen mellom villreinområdene og tiltak som reduserer konfliktene rundt menneskelig ferdsel.

— En lang veitunnel under Haukelifjell, vil styrke trekkforbindelsen fra Setesdal Ryfylke til Hardangervidda, sier Punsvik.

Han sier det også vurderes å flytte Øyvsbu, en av Setesdal-heienes mest populære turisthytter lenger vest. Storsteinshytta vurderes også.

Disse konkrete forslagene sees på i forbindelse med det store villreinprosjektet som skal avsluttes i løpet av 2017.