Da statsminister Erna Solberg slapp nyheten om det siste i rekken av norske militære oppdrag utenfor landets grenser, minnet det om situasjonen i 2011, da den norske regjeringen nær sagt over natten hadde bestemt at norske jagerfly skulle bombe Libya. Libya-operasjonen var en langt skarpere og mer alvorlig aksjon enn den vi nå skal sende soldater til, men samtidig er det noen likhetstrekk rundt beslutningsprosessen som bør få lys på seg.

Fortsatt er det mye som er uklart rundt hvorfor Libya-vedtaket skjedde så raskt og uten debatt i Stortinget. Fortsatt vet vi for lite om hvorfor det ble slik at Norge ble et av de landene som slapp flest bomber (588) over Libya.

Før beslutningen som ble kjent forrige uke, ble vedtaket lagt frem for Stortingets utvidede utenriks— og forsvarskomité. Kun SV og Sp gikk mot forslaget, og dermed har regjeringen solid ryggdekning i Stortinget. Lederen av komiteen, Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet, sa, i følge NTB, at det er gitt forsikringer om at det folkerettslige mandatet er på plass, og dermed var beslutningen iverksatt.

Mer enn 65 land og organisasjoner har sluttet seg til koalisjonen mot IS. Ifølge Regjeringen har FNs sikkerhetsråd oppfordret alle medlemsland til å styrke innsatsen i kampen mot ISIL i Irak og Syria. Norge deltar i dag allerede i over ti utenlandsoperasjoner, og tidligere i år tok forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til orde for å konsentrere større internasjonale bidrag på færre steder - i ste​det for mange små bidrag på mange steder.

Norges bidrag er tuftet på vårt medlemskap i NATO. Skal vi forvente å få hjelp hvis vi trenger det, må vi også bidra i alliansens operasjoner utenfor landets grenser. Det er viktig å delta i kampen mot IS, som Norge allerede gjør i form av opplæring i Irak, men det er samtidig viktig å diskutere om et lite land som Norge må delta i så mange operasjoner, og i hvilken grad dette faktisk forventes av oss. I dag virker det som om hver gang en av de store NATO-nasjonene sier hopp, så hopper Norge. Og i iveren etter å være en lydig alliert er det fare for at man også hopper bukk over den hjemlige debatten som bør finne sted i forkant av slike operasjoner.