Bente Amundsen sammen med Andreas Thorkildsen. Foto: NTB Scanpix

KRISTIANSAND: — Jeg har aldri lagt merke til at skadeproblemene har tæret på motivasjonen. Han har gått «all in» hele veien. For Andreas del er dette veldig trist. Han hadde så lyst til å kaste enda lenger enn før, sier Bente Amundsen.

Fra det som lenge var en treningsleir i San Diego i USA, la kristiansanderen onsdag morgen norsk tid ut følgende melding på sin instagram-konto:

«Jeg har bestemt meg for å ende min karriere som profesjonell spydkaster. Det har vært en morsom reise. Takk for all støtte gjennom årene. Takk til alle som har hjulpet meg på veien».

Thorkildsen legger opp.

Ti minneverdige øyeblikk med Thorkildsen.

«Det gikk ikke«

Til NRK forteller Kjetil Hildeskor, generalsekretær i Norges Friidrettsforbund, at det var en makstest i San Diego som var foranledningen til avgjørelsen:

— Han tok kontakt med meg for to dager siden og sa: «Det gikk ikke». Han hadde prøvd å kaste med fullt tilløp og full fart, sånn som du må kunne. Og da ga hofta etter, forteller Hildeskor.

Les også: Jeg husker VM i 2011 best. Da kom det kun to gratulasjoner på sms.

Dette er enormt trist. Både for norsk friidrett og for Sørlandet som mister en frontfigur.

Ifølge en pressemelding fra Norges Friidrettsforbund vil ikke Thorkildsen være tilgjengelig for pressen før i uke 21. Men det skal fortsatt være hofta, som ble operert i 2014, som skaper problemer for ham, og som ikke tåler belastningen det er å kaste i full fart.

- Kom helt uventet på meg

— Andreas ringte og fortalte meg det på tirsdag kveld. Siden har jeg ikke rukket å fordøye det. Det kom helt uventet på meg. Han har trent knallhardt i tre år for å komme tilbake. Jeg hadde unnet ham å få det til når han selv ønsket det så sterkt, sier Amundsen.

Bente Amundsen sammen med Andreas Thorkildsen. Foto: NTB Scanpix

Hun har selv vært «ringside» på stadion når han har vunnet samtlige fem internasjonale gullmedaljer. Hun var også tilstede ved VM-sølvet i Helsingfors i 2005. Bare de to VM-sølvene i Osaka i 2007 og Daegu i 2011 har hun gått glipp av.— OL-gullet i Beijing var spesielt, men det sterkeste minnet er fra gullet i Athen hvor hele stadion reiste seg og klappet for Andreas. Det var helt fantastisk. Men det var også stort med gullet i Beijing etter det lange kastet hvor han gikk til topps igjen. Jeg har hatt så mange artige opplevelser med Andreas på friidrettsbanen, sier Amundsen, som selv har en god karriere bak seg som hekkeløper.