— Vi har fulgt 2000 barn i åtte år, og ser klare forskjeller på gruppa som fikk gratis skolefrukt og de som ikke gjorde det. Med så entydige svar på at gratis skolefrukt har god effekt som denne og annen forskning viser, er det trist at ordningen ble avviklet i høst. Jeg registrerer at regjeringspartiene mener de kan oppnå bedre læringsresultater ved å bruke pengene på flere lærere. Gevinsten ser vi imidlertid først og fremst i form av bedre helse, så kanskje burde gratis skolefrukt vært finansiert over helsebudsjettet, sier professor Elling Bere ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved UiA.
Mindre overvekt
Forskningen som UiA står bak, viser at ordningen med gratis skolefrukt har fått flere til å spise mer frukt enn det ulike abonnementsløsninger med egenbetaling har gjort. De som har fått gratis frukt på skolen spiste også mindre snacks og brus enn tidligere, og de fortsatte også å spise mer frukt senere i livet. Det var også mindre overvekt blant elevene som fikk gratis skolefrukt.
Fra i høst kan landets grunnskoleelever abonnere på skolefrukt til for tre kroner dagen. Ordningen er organisert sentralt for hele landet, slik at det skal bli minimalt arbeid for skolene.— En slik betalingsordning blir ikke det samme. All erfaring viser at det da vil være de som fra før spiser minst frukt og grønnsaker som vil takke nei. Dermed blir de sosiale forskjellene bare større. Dersom gratis skolefrukt fra 1. til 10. klasse får befolkningen til å spise bare 2,5 gram mer frukt resten av livet, vil det offentlige få igjen alt det gratis skolefrukt koster i form av mindre utgifter i helsesektoren, sier Bere.
Latterliggjort
Leder i Vest-Agder SV, Alf Holmelid, synes det er veldig hyggelig at forskningen ved UiA bekrefter at gratis skolefrukt har hatt en god effekt både for folkehelsen og som et sosialt utjevningstiltak.
— Jeg synes det er pinlig at spesielt Høyre og Venstre har latterliggjort skolefruktordningen, ved å si at en må velge mellom en pære eller å lære. Det kostet ikke mer å gi elevene gratis skolefrukt enn å heve taxfreekvoten for alkohol, sier Holmelid.
Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) mener både fjerningen av gratis skolefrukt og økte taxfreekvoter fremstår som mangler ved regjeringens folkehelsepolitikk.
— Det er ingen god løsning å overlate til foreldre å kjøpe eller sende med barna frukt på skolen. Da vil en oppleve at de som trenger det mest ikke vil prioritere dette. Når regjeringspartiene sier de heller vil bruke penger på bedre undervisning, ser den helt bort ifra at elver som får i seg vitaminer og energi kan prestere mer, sier hun.
Forsvarer vedtaket
Norunn Tveiten Benestad (H) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen sier alle er enige om at frukt er sunt og at det har god helseeffekt å spise mer.
— Det handler om å prioritere, og vi har valgt å bruke ressursene på et lærerløft. Gratis skolefrukt kan ikke erstatte gode lærere. Elevene kan ellers abonnere på frukt for noen få kroner dagen, sier Benestad.
Ville heller utvide
Kreftforeningen ønsket å utvide ordningen slik at alle skoleelever skulle få gratis frukt på skolen, og beklager at at ordningen ble avviklet.
— Kreftforeningen jobber nå aktivt politisk og på et faglig grunnlag for å vise at frukt og grønt gir både helsegevinster og økt læringsutbytte. Vi er ikke overrasket over funnene i UiA-forskningen, sier distriktssjef Geir Wehus i Kreftforeningen på Sør-Vestlandet.
Også pasient- og interesseorganisasjoner som Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Diabetesforbunden har tatt til orde for å fortsette med gratis frukt i skolen.
Generalsekretær Frode Jahren i LHL mener at gratis frukt og grønt i skolen er et effektivt og samfunnsnyttig tiltak som bidrar til sunne kostholdsvaner i ung alder.