Først og fremst blir den regimekritiske avisen Novaja Gazeta framhevet. Tidligere president Mikhail Gorbatsjov bidro til å stifte den i 1993 ved hjelp av prispengene som fulgte med hans egen nobelpris.
Avisen har rettet et sterkt kritisk søkelys mot president Vladimir Putins styre — både mot den restriktive innenrikspolitikken, men også det mange mener er en brutal politikk overfor nabolandene, som Tsjetsjenia og nå Ukraina.
Men det som først og fremst kjennetegner årets nobeltildeling, er at den framstår som svært uforutsigbar, ifølge seniorrådgiver Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute. Menneskerettigheter er trolig igjen viktig i vurderingene, men Hellestveit er usikker på om komiteen ønsker å velge side i en pågående konflikt eller om den velger mer «universelle» aktivister.
— Det er mange steder i verden det brenner for tiden. Spørsmålet er om Nobelkomiteen går inn i noen av disse konfliktene, eller om den ser til deler av verden som har forsvunnet litt i kaoset i Midtøsten og Ukraina, sier hun til NTB.
Novaja Gazeta blir blant annet framhevet av fredsprishistoriker Antoine Jacob overfor det franske nyhetsbyrået AFP. Her hjemme stiller Fredsforskningsinstituttets leder Kristian Berg Harpviken seg bak spekulasjonene om Novaja Gazeta som en av de heteste kandidatene i år. (©NTB)