Så har endelig Jan Tore Sanner kommet ut av skapet i regionspørsmålet. Bildet holder, for mannen som hele sitt politiske liv har avsverget fylkeskommunen og alt dens vesen, har nå kommet ut som en slags troende regionalist. Han snakker med ett pent om et styrket folkevalgt mellomnivå og vil ha sterke regioner i Norge, cirka ti i tallet. Mellompartienes støtte til regjeringen var altså både en messe og en omvendelse verd. Så får det heller være det samme om han tror av lyst aller av tvang.

Tallet er ca ti

Jon P. Knudsen

Stortingsmeldingen om saken (Meld St. 22 (2015-2016)) åpner med underoverskriften «Tid for reform». Det er litt av et understatement. Hadde statsråden kommet til sannhets erkjennelse tidligere og lest terrenget han var sendt inn i, ville denne meldingen også ha kommet før. Det hadde lettet arbeidet med kommunereformen. Hadde vi kjent fasit for regjeringens regionale ønsker, hadde det også vært enklere å legge kommunepolitisk kabal.

Les også:

Nå vet vi sånn omtrent hvor regjeringen vil. Tallet er cirka ti, men oppgavene er fortsatt i flyt. Det er meldingens store svakhet. Men noen oppgaver har statsråden blinket ut for det nye regionale nivået, det er likevel ikke det viktigste. Det betyr langt mer at han nå åpner for at det i ettertid også kan ses på regional stat og foretas en gjennomgang der med tanke på å harmonisere de mange og sprikende statlige regioninndelingene med et nytt, folkevalgt regionnivå. Lykkes det, blir det også enklere å flytte oppgaver både den ene og den andre veien, fra regional stat til folkevalgte regioner, og for så vidt også motsatte vei.

Tegningen for Agder

Slik kan Sanner ha satt i gang noe som best kan sammenlignes med å trekke en låsende stokk ut av en tømmervase. Kanskje opplever vi det paradoks at de partier som mest tydelig ønsket en tonivåforvaltning, Høyre og Fremskrittspartiet, presset av alliansen med Venstre og Kristelig Folkeparti, gir oss den fremtidsrettede trenivåforvaltning den rødgrønne regjeringen ikke maktet å gi oss. I så fall er det et talende bevis på at kompromisser noen ganger gir bedre resultater enn enkle løsninger, og at tid ofte trenges for å modne beslutninger. I det lys er også de kritiske uttalelsene som nå kommer om meldingen fra folk som Tellef Inge Mørland og Marit Arnstad, slag i lufta. Deres partier kunne ha levert for få år siden, men gjorde det ikke. Åslaug Haga tapte den kampen mot Jens Stoltenberg internt i regjeringen.

Med denne meldingen i havn, er tegningen for Agder også blitt så klar som den kan bli uten at linjene er satt på kart.

Så mye om det generelle. Med denne meldingen i havn, er tegningen for Agder også blitt så klar som den kan bli uten at linjene er satt på kart. Det finnes ingen reelle alternativer til et samlet Agder. Det burde alle ha forstått etter at fylkesmannsembetene i de to agderfylkene for litt siden ble slått sammen i en kjapp operasjon. Selv for de tungnemme kan det nå ikke finnes skygge av tvil om at denne strukturen skal speiles i et folkevalgt motstykke med samme grenser.

Les også:

Dermed bør også de som har forskanset seg i ideen om at alt skal være som før, eller som har søkt tilflukt i modeller som innbefatter Rogaland eller Telemark, heller bruke tid på å tenke ut hvordan den nye situasjonen skal gripes konstruktivt an. Her åpner det seg med ett et mulighetsrom. For å trå rett på den ømmeste av tærne. Hvis det nå blir slik at vi får en folkevalgt region med samme grenser som Sørlandet sykehus HF, og også på sikt skulle få en harmonisering av regiongrenser og sykehusgrenser ellers i landet, blir det lettere å se for seg en tilbakeføring av sykehuseierskapet til regionen selv, slik mange — Finansdepartementet inkludert - ønsker seg.

Tidligere fredagskommentarer:

Denne logikken kan vi så forfølge sektor for sektor. På sikt åpner det seg muligheter for ganske vidtrekkende desentralisering av oppgaver som i dag er statlige, dersom det skulle være politisk ønske om å legge til rette for det.

Det største stridsspørsmålet

Et interessant tilleggspoeng er at et felles Agder ikke på samme måte som et todelt Agder krever en stor kommunesammenslåing over fylkesgrensen. For å gjøre saken helt klar: Det største stridsspørsmålet mellom kommuner øst og vest for fylkesgrensa har historisk vært elevsøkning til videregående skoler og utbygging av næringsarealer på den ene og den annen side grensa i østenden av Sørlandsparken. Dette er for begge forholds del saksområder som i dag ligger til det regionale nivået. Med felles regionforvaltning faller altså én av grunnene til å søke sammen i K5 bort for dem som måtte lete etter argumenter for det. Dermed gir den nye meldingen også noen signaler som avsenderen kanskje ikke hadde hatt til hensikt å sende.

Med felles regionforvaltning faller altså én av grunnene til å søke sammen i K5 bort for dem som måtte lete etter argumenter for det.

Debatten om hvordan det lokale og regionale Norge skal se ut, blir med denne meldingen mer intens enn den hittil har vært. For nå er flere brikker brakt i spill. Samtidig har regjeringen også for det regionale oppgjøret lagt frivillighet til grunn, med den forskjellen at statsråden har hintet om at han vet hvor han skal finne pistolen hvis det kniper. Så får vi se om nettopp det gjør inntrykk på aktørene.