Tre værer kommer gående mot Pieter på en øy i Hardangerfjorden. Han og dyrene er gamle kjente.

Pieter er ofte ute her for å hente gammelt treverk han kan lage noe av. Han tar opp et bredt solid stykke gran.

— Denne vil jeg ha med. Den passer fint til å lage bein til barkrakkene, utbryter han.

Han har designet en barkrakk som skal settes i produksjon. Hver krakk blir unik fordi materialene han bruker er brukt allerede.

— Mange kan se på drivveden og tenke at den er verdiløs. I stedet kjøper de nye materialer. Vi velger å gjenbruke. Det gjør vårt økologiske fotavtrykk mindre, er bra for lommeboken vår og gir oss mulighet til å bruke mer tid sammen, forklarer Pieter.

Fransk- østerrikske Daniela Filipp har forelsket seg i den norske fjellheimen:

GRØNT ER SKJØNT: Katrine og Pieter leier huset de bor i. Både gulvet og veggen var slik da de flyttet inn. – Det er mange farger og mønstre, og ganske spesielt, sier Katrine. Bordet og tekannen sto i huset. Stolene fant de i et hus som skulle rives. Foto: Silje Katrine Robinson

Skulle til NordkappHan skulle egentlig kjøre motorsykkel fra Belgia til Nordkapp sommeren 2014, men stoppet for å ta en kaffe i Hardanger.

PIETER OG KATRINE: Møttes ved en tilfeldighet. Foto: Silje Katrine Robinson

Det var Katrine Helgheim som serverte kaffen på familiens kafé.— Først glemte hun bestillingen min. Så kom hun med både kaffe og bær for å unnskylde. Jeg fikk lyst til å snakke mer med henne. Hun spurte om jeg ville være med og plukke rips, sier Pieter og smiler.

Året etter flyttet han til Katrine i Hardanger. I fjor giftet de seg og nå i høst venter de en datter.

I nytt hus fikk begge ønskene sine oppfylt:

UT MOT FJORDEN: Fra stuen på Rykkje kan du nyte magisk utsikt over Hardangerfjorden. Katrine fikk sofaen av en dame i nabobygda. Kisten har Katrine arvet fra sin oldemor. Kattungene er akkurat lovet bort til nye eiere. Foto: Silje Katrine Robinson

Fire etasjer fra 70-talletPå Rykkje, mellom Øystese og Fyksesund i Hardanger, leier de et hus med fire etasjer.

PÅ JOBB: Pieter går en etasje ned etter frokost. Her ferdigstiller han den aller første barkrakken laget av rekved fra Hardangerfjorden. Foto: Silje Katrine Robinson

Her har de både et stort verksted, lagringsplass for materialer, soverom på rekke og rad, musikkrom og hemmelig hule på loftet for de to sønnene til Katrine.Alt i huset har de laget selv, kjøpt brukt eller fått. Mye av huset står akkurat slik det var da det ble bygget på 1940-tallet.

På— og ombygging på 70-tallet viser igjen med blant annet en knallgul blomstertapet på badet og en kakofoni av ulike mønstre og farger på kjøkkenet.

LAGET SKJEEN I EGEN HÅND: De henger ikke til pynt, men er i bruk hver dag. Pieter har laget alle, unntatt den nede til venstre. Den har Katrine laget. Foto: Silje Katrine Robinson
KARTONGROMMET: Moren til Katrine driver restaurant og kafé, og bruker masse egg. Hundrevis av eggebrett derfra dekker nå veggene i musikkrommet i kjelleren. Her står bass, gitar, trommesett og piano. - Jeg håper ungene vil like å spille musikk. Her kan de komme og spille det de ønsker. Jeg bruker det som øvingsrom, og etter hvert håper jeg å kunne spille inn musikk her, sier Katrine. Foto: Silje Katrine Robinson

Både Pieter og Katrine har arbeidsplassene sine delvis hjemme.— Vi prøver å gjøre ting vi liker og mestrer på en måte som er snill med oss, andre mennesker og naturen, sier Katrine.

Sammen har de startet bedriften Fjordmoods AS.

STUEVEGGEN: Hyllen er en gammel settekasse som Katrine fikk fra lokalavisen der hun jobbet. Bildene av ungene har hun tatt selv. Foto: Silje Katrine Robinson

Der er både Katrine sin fotografering og musikkspilling og Pieter sine produksjoner på verkstedet med.Målet er å skape en inkluderende bedrift, som også kan hjelpe personer som faller utenfor arbeidslivet.

Et annet viktig mål er å hele tiden ta valg som er så lite skadelige som mulig for naturen.

Fikk igjen penger for klimatiltak på huset:

GUTTEROMMET: - Jeg har laget guttene, og Pieter har malt dem, sier Katrine og ler. Hun tok bilder av sønnene, og Pieter malte rett på veggen med hjelp fra bildet hun hadde tatt. Hyllen er laget av rekved, og fargestripene er laget av malingsrester de har fått fra kjente. Foto: Silje Katrine Robinson

Maler uten maling— For meg er det for eksempel helt utelukket å bruke maling når jeg lager møbler, fordi det er så mye kjemikalier i det. Malingen vi har brukt her i huset er malingsrester vi har fått av andre, som var på vei til å bli kastet. I stedet for maling, bruker jeg den allerede eksisterende fargen på treverket til å skape fargevariasjon, forklarer Pieter. Et eksempel på det er kassen for kildesortering som står utenfor inngangsdøren. Her er det drivved i ulike farger som skaper en stripete front.

SNART BARKRAKK: Pieter vurderer tykkelse, lengde og tresort når han velger hvilke treplanker han skal ta med. - Disse her kan passe fint som bein til barkrakkene, sier Pieter. Foto: Silje Katrine Robinson

Pieter synes også det blir feil å se på trær og treverk som ressurser man bare kan forbruke.— Jeg synes ikke det blir riktig at jeg hugger ned et tre, når det allerede finnes så mye materialer jeg kan gjenbruke, sier Pieter.

Han viser til professor Ove Jakobsen ved Universitetet i Nordland som forsker på alternative økonomiske modeller, og håper det i fremtiden kan være mer fokus på sosial – og miljøvennlig utvikling innen arbeidslivet.

Hagestuen er blitt hele familiens favoritt:

KILDESORTERING: - Jeg liker at ting både kan være fine å se på og praktiske, sier Katrine. Rekved i ulike farger gjør maling overflødig. Bak den fargerike fasaden skjuler det seg bossekker som rommer plast, papir og pant. Foto: Silje Katrine Robinson

Å følge hjertet— Hvilke råd har dere til andre når det gjelder gjenbruk og forbruk?

— Jeg kan ikke fortelle folk hvordan de skal leve, for det er deres valg. Men selv sover jeg ikke godt hvis jeg ødelegger naturen og setter meg selv foran et sårbart samfunn og miljø. Mitt råd er å følge hjertet og vite at man aldri kan gi en klem for mye. Spør deg selv hver gang du gjør noe, om du virkelig gjør det på den beste måten du kan, sier Pieter.