Fùtbol Argentina

Argentina er et fantastisk vakkert land med variert og storslått natur. Landet kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er Aconcagua på 6962 moh.

Rik på naturressurser

Det meste av landet blir varmt om sommeren og kjølig om vinteren. Store deler av Argentina har mye sol, uten at områdene blir ørken, enkelte områder har mer enn 100 skyfrie dager i året. Når det regner, er det ofte i form av regn- eller tordenbyger som passerer raskt forbi. Det er naturligvis kaldt i sør og varmt i nord, spesielt om sommeren.

Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør om lag 88 prosent av befolkningen. På slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av immigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det immigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan og Kina. I Buenos Aires er det også en jødisk bosetning.

Argentina er rike på naturressurser. Landet utvinner både råolje og gass. Landbruk og Industri er blant de viktigste næringsveiene. Argentina er også kjent for å produsere mye god vin, spesielt i Mendoza, men også i Salta og Patagonia. Mendoza (ca. 750 moh.) ligger ved foten av Andesfjellene og har perfekte levekår for drueplanter. På pampasen gresser storfe fritt med god plass på en mineralrik grunn. Dyrene blir avlet frem for å bli best mulig matkjøtt. Argentina har kanskje verdens beste biff med Angus og Hereford som den fineste sorten. Nøkkelen er genetikk, levekår og hvordan dyrene - og kjøttet - blir behandlet på slakteriet.

Klasseskiller

Landet er historisk sett preget av politisk og økonomisk ustabilitet med en stor svart økonomi og mye korrupsjon. Blant annet har dette ført til at landet er blitt veldig klassedelt. Anslagsvis 700.000 mennesker lever i ekstrem fattigdom i slumkvarter som kalles villas. Befolkningen er ellers fordelt mellom en stor underklasse (holder til i uformell sektor), arbeiderklasse, en stor middelklasse og en liten overklasse. De rike er ekstremt rike og de fattige veldig fattige. Ekspresskidnapping og vanlig kidnapping er vanlig i Buenos Aires. Hele familier fra finere strøk kan bli kidnappet og tatt med til en farlig bydel med krav om løsepenger. Noen ganger løser det seg, andre ganger går det galt. Rart å tenke på at dette landet var blant verdens rikeste i 1925.

Fotballkamper i Argentina speiler samfunnet for øvrig og har de siste årene vært veldig preget av vold og stygge episoder. Barras bravas er supportergrupper som finner utløp i sosial frustrasjon og sinne i fotballkamper. Drap i forbindelse med kamper har ikke vært uvanlig. Det nærmer seg 200 dødsofre i forbindelse med fotballkamper i Argentina. Dette har ført til at kampene nå kun går med hjemmesupportere til stede. Klart kampen mister en dimensjon, men det er et nødvendig tiltak for å få slutt på vold i forbindelse med fotballkampene.

Oppgjørene mellom Rosario Central og Newell´s er så betente, intense og følelsesladede at selv kampene mellom lagets åtteåringer må gå uten tilskuere. Det kunne utarte seg til slagsmål og uverdige sener, sier Lucas Daniel Maggiolo fra Club Atlético Rosario Central. I Cordoba-distriktet ble fotballdommer Cesar Flores (49) for et par år siden drept av gjerningsmannen han nettopp hadde utvist (en spiller altså). Han ble skutt på nært hold mens kampen pågikk.

De fire store er blitt fem

Den femte er Lionel Messi, selv om han foreløpig ikke har den samme statusen som Diego Maradona blant fotballsupportere i Argentina. Han har ennå ikke vunnet VM og han er ikke en del av folket på samme måte som Maradona. Messi lever et stille, tilbaketrukket og upolitisk liv i Barcelona og forlot hjemlandet allerede som 13- åring. Carlos Gardell er den mest kjente tangosangeren fra Argentina. Han står blant annet bak den store slageren «Por Una Cabeza».

Evita eller Eva Duarte kom som ung skuespiller, «løsunge» og fra fattige kår inn til Buenos Aires på 30-tallet. Der traff hun landets president Juan Peron som hun giftet seg med. Evita ble og er fremdeles elsket for sin støtte til- og for sine sosiale programmer for landets fattige.

Ernesto «Che» Guevara fra Rosario (for øvrig Rosario Central-fan) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den cubanske revolusjonen som startet 26. juli 1953, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen. «Che» er nok langt mer populær blant de revolusjonære på Cuba enn blant folk flest i Argentina, så han regnes muligens ikke som en av de store argentinerne blant sine egne (en mer europeisk kategorisering), i alle fall ikke på samme måte som Evita.

Den siste av de tidligere fire store er Diego Armando Maradona fra Villa Fiorito.

Resultater og fotballeksport

Argentina har en fantastisk fotballhistorie etter at engelskmennene tok med seg sporten til Argentina på slutten av 1800- tallet. De mange engelskmennene som bodde i landet på den tiden stiftet Buenos Aires FC 9. mai i 1867. Til å begynne med var den argentinske ligaen dominert av engelske lag. Navnene på mange av de store lagene bærer preg av engelsk opphav. River Plate, Arsenal og Newell`s Old Boys for å nevne noen.

Argentina har vunnet VM to ganger og vært tapende finalist to ganger. Fotballnasjonen har flest U20 -VM titler av alle med sine seks seire. Sølvlandet har to OL-gull og er alltid rangert høyt på FIFA rankingen. Uruguay, 15 og Argentina, 14 har flest Copa America titler. Independiente (Rey de copas) fra Buenos Aires har vunnet sju Copa Libertadores (Champions League i Sør-Amerika) titler og Boca seks. Det er flest i Sør Amerika. Messi har vunnet «Balon de Oro» fem ganger og en rekke andre individuelle titler. 69 argentinere ble seriemester for sine klubber rundt omkring i verden i 2013.

Argentina og Brasil eksporterte alene over 3000 fotballspillere i første halvdel av 2013. Salgene til sammen hadde en verdi av 400 millioner US Dollar. Av denne delen var inntektene til Argentina hele 228 millioner US Dollar på ca. 2000 spillere ifølge Euroamericas  Sport Marketing (Aftenposten). 1716 spillere forlot Maradonalandet i 2010, ifølge BBC. Det var mest i verden.

I 2009 eksporterte landet spillere for rundt 700 millioner kroner. Det har i de siste årene vært en eksplosiv økning i salg av spillere ut av landet og mange av dem har kun vært 15-16 år gamle. Å utvikle spillere for klubbene er altså å utvikle kapital. Alle leter etter den neste Messi. De store pengene kommer fra Europa og det er her de fleste spillerne ender opp. Tendensen er at spillere blir solgt stadig yngre.

Noen av de mest vellykkede eksportene er Redondo, Riquelme, Zanetti, Messi, Macherano og Cambiasso. Kun for å nevne noen. Andre toppspillere i Europa er Sergio Aguero, Angel De Maria, Gonzalo Higuain og Javier Pastore. Carlitos Tevez reiste hjem til Argentina for ca. et år siden. Catania fra Sicilia i Italia hadde en periode 13 spillere fra Argentina i troppen sin. Mange argentinere har dobbelt statsborgerskap (argentinsk/italiensk).

Masse gjeld

Med gode salg til Europa fører det også med seg gode kontrakter. Det er helt vanlig at fotballspillere overfører penger til storfamilien slik at de får et økonomisk løft. Det lønner seg for hele familien at èn blir profesjonell fotballspiller. Ifølge Forbes skal Lionel Messi ha tjent svimlende 3,3 milliarder kroner det siste tiåret (Aftenposten 2016).

Det er blitt sagt at det eneste som er verre enn Argentinas økonomi er økonomien til landets fotballklubber. I 2013 ble det anslått at klubbene hadde en gjeld på totalt 1,4 milliarder kroner. Halvparten av gjelden står de største klubbene for, Boca Juniors, River Plate og Independiente ifølge Aftenposten 30.06.2014. Ikke rart klubbene ønsker å selge spillere.

Hvor kommer fotballspillerne fra?

Ca. 30-35 % av spillerne kommer fra villas, ca. 30% kommer fra arbeiderklassen og ca. 20% fra hver av middelklassen og øvre middelklasse(overklassen) Gabriel Macaya.

Dette kommer igjen helt an på hvordan klasseinndelingen defineres. Hvis vi ser på de som lykkes i Europa, så kommer de aller fleste spillerne fra arbeider- eller underklassen.

Guillem Balagùe skriver i den autoriserte biografien om verdens beste fotballspiller Messi at det er en feiltolkning at alle argentinske fotballspillere kommer fra veldig fattige kår. Han mener de fleste kommer fra middelklassen som i Europa klassifiseres som arbeiderklassen i Argentina, men ikke underklasse eller fattig. Lionel Messi selv kan sies å komme fra arbeiderklassen. Gata han vokste opp i bærer ikke preg av hverken slum eller fattigdom. Begge foreldrene hadde jobber og de manglet ikke mat på bordet. Messi sultet aldri.

Veldig få fotballspillere kommer fra den øvre middelklassen eller overklassen. De rike lever i store leiligheter i bydelene Palermo eller Recoleta i Buenos Aires eller i utkanten av byen i sine Country clubs, dvs. store inngjerdede områder med vakthold og alle fasiliteter tilgjengelig. Omgangen er med likesinnede. Overklassen har tradisjon for å spille polo eller rugby. Det blir få fotballspillere ut av dette. Barna går på privatskoler og lever alt i alt et overbeskyttet og isolert liv borte fra alt det et levende gateliv tilbyr.

Tøffe kår

En villa eller villa miseria, som er den korrekte betegnelsen er et område, en bydel, et slumkvarter hvor husene består av blikkplater, små ustabile murhus, uten god infrastruktur og hvor det er store utfordringer og sosiale problemer. Gjenger regjerer og det er mye vold, seksualisert vold, høy tenåringsgraviditet, lav utdannelse og generelt lite ressurser. Statlige tjenester når ikke frem og mange lever i fattigdom. Slike forhold påvirker de som lever der. Di Maria, sønn av en kullhandler kommer fra Perdiel i Rosario. Perdiel er en bydel der det lønner seg å ha gitter foran vinduene og egen vakthund. Vanlig arbeiderklassesamfunn i Buenos Aires eller Rosario er noe bedre, men alle lever i en eller annen form for utrygghet.

– De er ikke redde for noe. De spiller mot tøffere og eldre gutter. De sloss i gatekampene og beskytter seg med armene, forteller Christian Solari som kjenner Boca juniors og spillerne de rekrutterer fra den sørlige delen av Buenos Aires godt.

La Viveza criolla er et uttrykk som brukes om mennesker generelt fra Argentina, uavhengig av klasse. Uttrykket stammer opprinnelig fra en beskrivelse om mennesker som er vokst opp nær Rio de la Plata. Selv Mauricio Macri, presidenten i Argentina har fått dette stempelet (før han ble president for landet var han president i Boca Juniors). Det kan beskrives som en spesiell måte å tilnærme seg livet i Argentina og Uruguay på. Mangel på respekt for andre, likegyldig til det felles beste, en person som vet å sno seg i fiendtlige omgivelser og som driv gjøn med etablerte normer. Det er en person med en sterk individuell tilnærming, en som lever på gata og som er vant til å alltid finne en løsning, alltid kunne klare seg. Det er noe svindleraktig eller tjuagutt over måten disse guttene overfører livet fra gata og inn i fotballspillet på.

Carlos Picerni, coordinator general i Newell`s Old Boys, forklarer:

– Fotballspillere er som livet, de spiller som de lever. Guttene som har spilt på gata eller i en villa er svært årvåkne. De passer på, må se seg over skulderen hele tiden. De vil ikke miste ballen, de håndterer røft kampklima og blir tøffe. De må ta hurtige avgjørelser. De er ikke redde for noe.

Løkkefotball

Alle nåværende toppfotballspillere fra Argentina har spilt fotball på en lokal potrero. Uttrykket stammer fra navnet på en inngjerding av stofe/hester, men brukes nå som et uttrykk for det vi kaller en løkke. De ujevne banene har gjort unge spillere spesielt oppmerksomme, da det krever veldig mye å kontrollere ballen. Det er her spillerne har utviklet sin gambeta, som kjennetegner den spesielle måten argentinske spillere dribler på. Fri utfoldelse med høy grad av improvisasjon, knallhard konkurranse og tøffe oppvekstvilkår har formet disse spillerne.

Carlos Tevez, som har vokst opp i Fort Apache (en villa i Buenos Aires) er et godt eksempel på en «kriger» fra gata. Omstendighetene rundt en seriekamp i Primera division har generelt et tøft klima. Uniformerte og bevæpnede politi, synging og støy er nok de fleste vant med. Men, så til de grader utskjelling av enkeltspillere og dommere skal man lete langt etter. Tribunen virker som en normløs og anomisk institusjon hvor alt er lov.

Når 35.000 hoppende sinte unge menn skriker unisont «hijo de puta» til dommeren, gjør det inntrykk. I en superclassicokamp mellom Boca Juniors og River Plate i Copa Libertadores i mai 2015 ble Leonardo Ponzio og tre andre River Plate spillere angrepet med tåregass på vei ut av garderoben etter pausen.

Pablo Nicotra er født i Buenos Aires, men vokste opp i Norge. Han har godt kjennskap til både norsk og argentinsk kultur. Han har selv spilt for både Boca juniors og River Plate på begynnelsen av 1980-tallet. Han reiste tilbake til Argentina for å prøve seg som fotballspiller etter å ha vært noen år i Frigg. Han forteller at argentinere er verdensvante, de er lette å integrere. De er selv immigranter som har blitt oppfostret på gata som storbyfolk. Argentinere er eksperter i å finne en løsning, fordi det finnes alltid en løsning. Det å finne den raskeste veien til målet ligger i kulturen til gutta som er vokst opp i en storby som Buenos Aires.

– En argentiner er ikke fremmed noe sted så lenge han kan spille fotball, er et utsagn fra Nicotra.

Enorm fotballinteresse

Fotball i Latin-Amerika er ramme alvor og sier noe om folks identitet, har Eduardo Archetti fortalt. Han er tidligere professor i sosialantropologi. Fotballen i Argentina har vært et viktig instrument til å kommunisere med resten av verden. Fotballen står over politikken fortsetter han. Blandingen av immigranter og latinere ble beskrevet som «criollo», noe som også er merkelappen på den tekniske og akrobatiske latin-amerikanske spillestilen.

Målet til Maradona mot England i VM i 1986 forteller mye om viveza criolla. Maradona sa det var Guds hånd som ordnet skåringen mot England med klar henvisning til Michelangelos guds hånd i maleriet «skapelsen av Adam». Ingen argentinere så på dette som juks slik resten av verden gjorde. Vel, deler av overklassen og øvre middelklasse hater Maradona, på samme måte som de hater Evita og den forrige presidenten Cristina Fernandez de Kirchner, som var peronist.

Store norske leksikon definerer peronismen slik: Peronisme, populistisk politisk retning i Argentina, har navn etter president Juan Domingo Perón og hans populære hustru Eva (Evita) Duarte Perón. Er forankret i arbeiderbevegelsen og har sterke nasjonalistiske overtoner. Perón hadde før den annen verdenskrig vært militærattaché i Roma, og det var uten tvil mange «fascistiske» trekk ved hans styresett. Hans demagogiske veltalenhet var likevel ikke særlig preget av ideologi, annet enn at han lovte folket et system «mellom kapitalisme og kommunisme».

Spørreundersøkelser har vist at 90,3% av befolkningen i Argentina over 18 år har et favorittlag i fotball. Av disse holder 36,7 % med Boca, 28,6 % med River og 5,5% med Independiente. Boca-tilhengerne kalles xeneizes som minner om opphavet fra Genoa i Italia de fleste immigrantene i bydelen La Boca kom i fra. Det franske fotballmagasinet So Foot har tidligere rangert Boca Juniors sine tilhengere som de beste i verden. Tribunen som er kalt La general gir et voldsomt trykk under kampene. Uttrykket «den tolvte mannen» stammer fra en historie om Toto Cafarena. Han var en supporter som tok seg råd til å bli med på en tur med Boca Juniors til Europa i 1925. Han måtte fort ta på seg en del oppgaver underveis. Toppskåreren Antonio Cerrotti sa – han er vår tolvte mann. Slik ble uttrykket til.

Fantastiske akademier og ditto konkurranse

Hovedstadsklubben Velez Sarsfield regnes for å være et av de beste akademiene i landet. Normalt sett kan 26 av troppen til A-laget på 32 spillere være utviklet i egen klubb fra tidlig alder. Så godt som alle er argentinere (95 %). De beste akademiene har egne leger, tannleger, psykologer, kostholdseksperter som dekker behovene bedre enn det offentlig. Det er rundt regnet ca. 1200 akademier i Argentina. De beste akademiene tilhører naturligvis de beste klubbene. De store klubbene er attraktive og mye handler om rekruttering. Boca hadde en periode over 30.000 prøvespillere og av disse ble 40 signert.

– Jo nærmere fødselen, jo bedre, svarer tidligere akademisjef i River Plate Adrian Domenench på spørsmål om når unge spillere bør gå til en toppklubb.

Storklubbene har speidere i hver krok av landet og har pensjonat hvor unge spillere fra andre provinser utenfor Buenos Aires bor. Hver klubb har sin historie, sin kultur og sin egen sterke identitet. Den gjenspeiler seg i området hvor klubben har tilhørighet og selve spillet har høy korrelasjon mellom supporternes mentalitet. En Boca-spiller skal være en kriger, en som kan sloss, sloss og aldri gi opp. En River-spiller skal være mer teknisk begavet og kunne spille pasningsorientert fotball.

Boca er klubben for arbeiderne, mens River-supporterne kommer fra nord i byen hvor middelklassen holder til. Kallenavnet til River Plate er «millionærene». Boca og River kommer egentlig fra samme området, men River flytta siden til Núñez, der middelklassen og rikfolk holder til. Det er ikke dermed sagt at supporterne til River kommer fra middeklassen, klubben har mange supportere fra andre klasser og andre områder.

Spillerne som kommer til et godt akademi har opplevd konkurranse i søskenflokken (ofte store familier), på gata, på portreroen og på inntaksdagen til klubben. I klubben har de knallhard konkurranse fra gode medspillere i samme posisjon og i spillsituasjoner mot andre gode spillere. I serien møter de bare gode spillere og gode lag, fra helt nede i seksårsalderen og oppover. De spiller ca. 30 kamper i året under profesjonelle og godt organiserte forhold med dommere og en god ramme rundt kampen.

En 13- åring i Argentina har fem, seks år med til sammen 150 kamper bak seg med topp konkurranse og kvalitet. De lærer seg tidlig å konkurrere og å vinne og å tape. Seriesystemet kårer vinnere fra første spark på ballen og det er tydelig seleksjon fra første dag i møte med klubben. Januarbarn og tidlig utviklede spillere blir ofte valgt først. De beste spillerne får spille sammen med de beste spillerne, mot de beste spillerne i den beste konkurransen og de blir utdannet i de beste miljøene. Utviklingsmodellen inneholder en langsiktig utviklingsprosess fra spillerne er seks år til de er 21 år gamle.

– En fotballspiller er først fullt utviklet og klar for førstelagsfotball når han er 21 år gammel, men mangler da som regel modenhet og erfaring som kun antall kamper med spill kan gi, sier Gabriel Macaya, anerkjent fysisk trener fra Buenos Aires.

Hard konkurranse

Primera Divisiòn er jevn og hard. Det er nesten umulig å spå hvilket lag som kommer til å vinne før sesongen starter. Det blir solgt spillere hvert vindu og hver og en klubb driver det så godt at alle lag klarer å hevde seg på et jevnt og godt nasjonalt nivå. Det å selge for mange spillere og også for tidlig sier seg selv at ikke er bra. Egen liga blir fort svekket med kvalitet. I skrivende stund leder Boca Juniors foran Godoy Cruz fra Mendoza.

– Vi har verdens hardeste konkurranse for unge spillere, forteller fysisk trener Juan Cruz Anselmi i Independiente.

Nivået i Primera Division er generelt høyt og konkurransen er jevn og hard. Toppkampen mellom Independiente og Boca Juniors nylig var en stygg kamp preget av mye press, slossing, løping og kjemping. Det ble veldig fysisk med mange brudd og overganger. Spillerne har en voldsom innstilling til spillet og klemmer til i alle dueller og situasjoner.

Spillerne gjør alt for å komme seg til Europa. Inngangsbilletten kan være å spille for landslaget. De som gjør det spiller for store klubber i Europa, men kommer selv fra hardt bakgårdsklima i Rosario eller Buenos Aires.