— Det har vært mye å rydde opp i. Vi har bare hatt tre uker på oss, og det betyr at neste års budsjett vil ha et klart rødgrønt preg. De etterlot seg en betydelig mengde ubetalte regninger, sa finansminister Siv Jensen da hun møtte pressen før hun la frem de borgerliges forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014 fredag.
Den borgerlige regjeringen har hevdet de rødgrønne la igjen en rekke snubletråder til dem i statsbudsjettet de leverte fra seg før regjeringen gikk av for tre uker siden.
Slik har Siv Jensen nøstet opp i snubletrådene:
Kuttet studiestøtte
Finansminister Sigbjørn Johnsen takket blant annet for seg med å gi en overraskende gavepakke til studentene: De rødgrønne foreslo å innføre 11 måneders studiestøtte. Samtidig prisjusterte de studiestøtten.
Tiltaket ble trukket frem som en såkalt snubletråd - en budsjettpost som ville være vanskelig å fjerne, og som ville gjøre det ekstra vanskelig for de borgerlige å få satt sitt eget preg på budsjettet.
De borgerlige løste situasjonen ved å kutte det populære tiltaket, til tross for at både Venstre, Krf og Frp har lovet 11 måneders studiestøtte i sine programmer. Regjeringen valgte i stedet å øke basisstøtten til studentene med 3450 kroner i året.
Droppet ekstra barnehageopptak
Også de rødgrønnes budsjettløfter om å bedre barnehagetilbudet ved å trappe opp til to barnehageopptak i året, i stedet for kun ett, som i dag, ble trukket frem som en snubletråd. Dette ville koste lite på 2014-budsjettet, men desto mer på budsjettet for 2015. - Samlet kostnad på dette etter opptrapping ville vært 1,5 milliarder kroner, sa Siv Jensen under fredagens pressekonferanse. Ved å stryke tiltaket, sparer regjeringen 222 millioner kroner på 2014-budsjettet.
Som et resultat av fjerningen, venter de blå at utgiftene til kontantstøtte til ettåringer vil øke over neste års budsjett.
Reverserte boligskatt
Også på skattefronten gjorde de rødgrønne overraskende endringer i sitt siste budsjett, som flere eksperter og opposisjonspolitikere mente var «feller» lagt ut for å gjøre det vanskelig for etterfølgerne. Professor Ole Gjems-Onstad ved BI mente selve omfanget av skatteomleggingene i seg selv var så stort at budsjettet fremsto som et hevnbudsjett.
- De etterlot seg en betydelig mengde ubetalte regninger
Særlig reagerte han på de foreslåtte endringene i beskatningen av gevinst ved boligsalg. Dette var endringer som var uopoulære blant de borgerlige, men som ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities ville være vanskelig å argumentere mot.
De borgerlige gjorde imidlertid kort prosess — og reverserte hele endringen i sitt budsjettforlag.
Beholder skatteskjerping for ektepar
Også fjerningen av ordningen med at ektepar kan skatte til skatteklasse 2, var upopulær hos de borgerlige. Denne endringen var med og finansiere kuttene de rødgrønne hadde lagt inn i arveavgiften og formuesskatten.
I dag kan ektepar skattlegges under skatteklasse 2 dersom det samlet gir dem lavere skatt enn i skatteklasse 1 (vanlig inntektsskatt). Grunnen til at de rødgrønne ville kutte ut denne ordningen, er at den ga incentiver til at en ektefelle ble hjemme i stedet for å ta lønnet arbeid, fordi inntektsskatten er ganske høy.
De borgerlige lar endringen stå.
Øker oljepengebruken - men ikke i prosent
Også nivået på oljepengebruken ble trukket frem som en snubletråd lagt inn av de rødgrønne. Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg valgte å begrense seg til å bruke 2,9 prosent av den antatte verdien til Oljefondet, mens handlingsregelen åpner for å bruke opp til 4 prosent.
Her er hovedgrepene i det blå budsjettet
Den lave oljepengebruken la sterke begrensninger på hvor mye av valgløftene de borgerlige ville klare å innfri i sitt første budsjett. Og økte de oljepengebruken bestraktelig, ville regjeringen raskt bli beskyldt for å være uansvarlig.Gode tider har imidlertid løst denne knuten for Solberg og Jensen:
En formidabel vekst i Oljefondet i tredje kvartal gjør at regjeringen kan øke oljepengebruken med over 4 milliarder kroner, uten at bruken som prosentandel av fondet endrer seg.
Regjeringen rører ikke 200-kronersgrensen
Kutter 32,5 millioner kroner i Filmfondet