USA 2011
Regi: Marcus Nispel
Manus: Joshua Oppenheimer, Sean Hood, Thomas Dean Donnely
Musikk: Tyler Bates
Skuespillere: Jason Momoa, Ron Perlman, Rose McGowan, Rachel Nichols, Stephen Lang
Sensur: 15 år
Egnethet: Ungdom/voksen
Historien om Conan the Barbarian ble skapt i romaner og noveller på 1930-tallet av Robert E. Howard. Fortellingene om Conan er filmet flere ganger tidligere, i de siste årene har to tv-serier sett dagens lys. Den siste store filmen kom i 1982, med Arnold Schwarzenegger som Conan.
Conan the Barbarian er en fantasyaction om en gutt som opplever at hans far blir drept og landsbyen han er født i, brennes av fiender. Som voksen har han utviklet seg til Den fullkomne kriger. Han er rede til å oppsøke og nedkjempe krigsherren som engang drepte hans far og brant ned hans fødeby. Denne krigsherren har en datter med magiske evner og meget kaldt blod. Et annet sted er det en ung kvinne med såkalt rent blod som denne krigsherren svært gjerne vil ha tak i.
Dette er nær to timers sammenhengende slåsskamp. Muskuløse og rå slåsskamper. Iblant blir det slåss i maleriske omgivelser: i snø, til fjells, til sjøs, på ei kro. Det slåss med sverd og med never, det slåss til hest og på bakken. Det er litervis med blod og det er avkuttede hoder og se så om det ikke dukker opp en orm så tykk som traktorhjul og lang som et godstog.
Slåsskampene brekkes riktignok opp av små, bistre eller listige samtaler og en to-minutters elskov mellom Conan og hun med rent blod. Men: Så mye og langvarig slåssing føles, etter hvert, monotont, selv om regien er smidig og meget kompetent. Husk: For mye vold og for mye idyll blir lett monotont, det blir få farger og få kontrapunkt.
Denne filmen er laget i både 3D og 2D-utgave. Denne anmeldelsen er basert på 2D-utgaven.