Et nytt forsøk på en sammenslutning med svensk-finske TeliaSonera blir vurdert som uaktuelt, 15 år etter at fusjonen mellom Telenor og Telia havarerte.
Regjeringen har fått grønt lys fra støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre til å arbeide videre med et nedsalg av statens aksjer i Telenor fra 54 prosent til 34 prosent.
Regjeringen har ikke noe hastverk, påpeker analytikere som Aftenposten har snakket med.
Få kandidater
— Det er ingen åpenbare partnere internasjonalt, sier analysesjef Ole Petter Kjerkreit i ABG Sundal Collier.
Analytiker Espen Torgersen i meglerhuset Carnegie ser det som lite sannsynlig at deler av Telenor blir solgt til et stort etablert teleselskap ute i Europa.
Redaktør Arne Joramo i Telcomrevy.no mener det tidligere britiske monopolselskapet British Telecom (BT) er én av få sannsynlige kjøpere i Europa.
Allianse i Asia
— Telenor har sin spisskompetanse fra virksomhet i Asia og lite utviklede markleder. En allianse med en moden aktør i et utviklet marked vil være et brudd med en strategi Telenor har holdt seg til i lang tid, sier Torgersen.
Eksempel på utviklede markeder er Vest-Europa. Nord-Amerika og Japan.
Torgersen har mer tro på at Telenor-aksjer til salgs blir brukt som betaling for å inngå allianser i Asia.
— For eksempel i India er det behov for færre og større selskaper. I samarbeid med Næringsdepartementet kan Telenor-ledelsen bruke fullmakten fra Stortinget til å få inn andre eiere i sin indiske virksomhet. To mobilselskaper i samme kurv blir et sterkere selskap, sier han
Deling av Telenor
Kristelig Folkeparti og Venstre har stilt krav om at en «kritisk infrastruktur» her i landet blir sikret ved et nedsalg av statens aksjer i Telenor.
En mulighet for å sikre dette kunne være å splitte Telenor, mener Kjerkreit i ABG Sundal Collier.
— En norsk/nordisk del, kontrollert av staten, som beholder den norske infrastrukturen. Og en internasjonal/asiatisk del der staten ikke har majoritetskontroll, sier han.
Torgersen tror ikke på en deling av Telenor i en norsk og utenlandsk virksomhet.
— Husk at det er mange andre eiere i Telenor enn Næringsdepartementet. Disse måtte i så fall få et gunstig tilbud om kvitte seg med den norske virksomheten. Det må trolig være staten som gir tilbudet. Dette er en utfordrende prosess, og jeg ser den som lite sannsynlig, sier han.
Oppkjøpsfond
Redaktør Joramo i Telcomrevy.no peker også på de store, amerikanske teleselskapene som aktuelle, i tilfelle de er interessert i å se mot Europa.
— Telenor går jo veldig godt. Det satser godt internasjonalt. Hvis det ikke blir en teleoperatør som kjøper aksjeposten, kan det gå i retning av de store, internasjonale investeringsfondene siden Telenor er et attraktivt objekt. At noen av de skandinaviske operatørene som Telia Sonera eller TDC i Danmark, ser jeg som utelukket. Man selger ikke til sine konkurrenter, sier Joramo.
Kjerkreit avskriver BT. Da kan det være mer sannsynlig at et mellomamerikansk selskap som América Móvil, som har kjøpt eierandeler i et par teleselskaper i Europa, kunne være interessert i en eierpost i Telenor, mener han.
På børs i 2000
Telenor ble delprivatisert og børsnotert i desember 2000 etter et mislykket forsøk på fusjon med svenske Telia.
I to år hadde de to statlige telemonopolene i Sverige og Norge forhandlet om å slå seg sammen.
Fusjonen strandet i 1999 på en strid om hvor hovedkontoret for selskapets mobiltelefonienhet skulle ligge.
De norske og svenske regjeringene klarte heller ikke å bli enige om hvor stor eierandel staten i de to landene skulle ha i det nye selskapet.
«Sovjetstaten» Norge
Det var etter dette havariet at den daværende svenske næringsministeren Björn Rosengren kom med sin famøse uttalelse om Norge på svensk TV:— Norge er den siste sovjetstat. De er så utrolig nasjonalistiske. Alt er politikk, sa han til TV-reporteren mens han trodde at mikrofonen var slått av.
Den daværende norske telenorsjefen Tormod Hermansen reagerte sterkt på uttalelsen fra den svenske sosialdemokratiske statsråden.
— Det er ubegripelig og jeg kan ikke forstå på hvilket grunnlag statsråd Rosengren kommer med slike uttalelser, sa han til NRK.
Privatisert av Ap
Etter at fusjonsforsøket brøt sammen, var det regjeringsskifte i Norge.
Den nye Ap-regjeringen – Jens Stoltenbergs første regjering (2000-2001) – gjennomførte den første delprivatiseringen av Telenor.
Statens eierandel ble i 2000 redusert til 54 prosent ved et spredningssalg av aksjene uten at det kom inn noen ny stor eier i selskapet.
Året etter ble også Statoil delprivatisert da en tredjedel av statens aksjer ble solgt.
4. desember 2000 ble Telenor notert på Oslo Børs og teknologibørsen Nasdaq i New York. Telenor trakk seg i 2007 fra børsen i USA.
Regjeringen selger ikke Flytoget i denne omgang
Telenor beholder fasttelefonen