— Jeg fikk et spark i rompa siden dere skulle komme, så fuglekassene på leveggen fikk jeg hengt opp i dag morges.
Men det er ikke noe striglet her, altså. Jeg liker at det er litt frodig og rufsete, og så planter vi tett i tett så ikke ugresset kommer opp mellom plantene, smiler Lisbeth Vesterhus.En genial idé, mener den blomsterglade dame.
— Dere kan gjerne få med dere en bukett, jeg synes det er hyggelig å gi blomster fra egen hage.
— Det er mye skvalderkål her, men vi har plantet peppermynte i nesten alle bedene. Det holder ugresset nede og lukter nydelig, og så er det så fint å ha i blomsterbuketter. Dere kan gjerne få med dere en bukett, jeg synes det er hyggelig å gi blomster fra egen hage.
Har du tips om andre hjem vi bør besøke? Kontakt oss gjerne!
Høvding ble lundskråke
Lisbeth er vokst opp på gård i Høvåg, men i 2001 flyttet hun og mannen inn i firemannsboligen på Lund. Huset ble bygget i 1953, med fire like leiligheter på 67 kvadratmeter og med en stor hage på deling. I hagen var det to epletrær og noen fruktbusker til hver enhet, men slikt er det ikke nå lenger.
— Nei, både leilighetene og hagen er forandret veldig, forteller 48-åringen.
Da hun og mannen, Sverre Bjotveit, fikk barn, vurderte de å flytte. Det ble litt snaut med de 67 kvadratmeterne. Men paret fant ikke noe som passet, og egentlig trivdes de så godt her. Det endte med at de bygde ut, og en porsjon flaks gjorde at de også fikk større hage.
— Da vi fikk nye naboer i leiligheten over, fikk vi mulighet til å seksjonere ut og overta disposisjonsretten. Så nå har vi både stor nok leilighet og hele hagen. Det er fantastisk.
Raust og sjarmerende
Hagen til samboerparet og de to barna på 10 og 13 år, ligger som en hemmelig oase gjemt fra det som er synlig fra gata. Den virker større enn den er, men samtidig intim og lun. Det er nesten som å gå på oppdagelsesferd, hvor den ene lille kroken avløses av den neste. Å dele hagen inn i forskjellige soner er gjort bevisst.
— Det er hyggelig at ikke alt er stort og åpent, og når det er mange soner, finner man alltids en krok hvor en kan være for seg selv.
I plenen er det anlagt gangstier av flate heller, og på hjørnet av huset har paret slått opp en portal som en slags inngang til hagen. Snart skal den dekkes av frodig holurt og humle.
Les også:
Arbeidsplassen ble familiens hjem
— Holurten tiltrekker seg humler, bier og andre innsekter. Jeg er kanskje litt veldig opptatt av innsekter, men det er bra for miljøet. Jeg synes det er fint at innsektene trives i hagen vår.
Avkopling fra hverdagen
For Lisbeth fungerer hagen som en motvekt mot hektiske arbeidsdager som farmasøyt på sykehuset. I hagen finner tobarnsmoren roen. Her kniper hun av visne blomster, vanner, flytte noen stauder eller plante litt nytt. Hun er ikke så nøye på å gjøre det «etter boka», og feiler og lærer underveis.
— For meg er hagen et sted hvor jeg vil slappe av og kose meg.
— For meg er hagen et sted hvor jeg vil slappe av og kose meg. Jeg elsker å jobbe her ute, men det er samtidig ikke noe jeg må. Egentlig kan en legge ned akkurat så mye arbeid en selv har lyst til, og det er fint.
Som regel tar Lisbeth og mannen en solid økt om våren og en litt mindre om høsten, og ellers etter lyst og behov. Her er ingen stramme linjer og skarpe kanter. Blomsterbedene er ovale og bukter seg ut fra husvegger og plattinger i et nesten tilfeldig mønster, rammet inne av rullestein. I bedene er det en herlig blanding av blomster og busker, og det er de gammeldagse staudene hun er mest glad i.
— Plutselig dukker det opp ting vi ikke har plantet selv, for det er jo en gammel hage. Men vi kjøper en del også, det blir fort dyrt når vi tar en tur på hagesenteret.Men hva som blir med hjem, er ikke alltid like planlagt.
Noen rosesmeller
— Vi har gått på noen rosesmeller. Særlig når det er tre for to-tilbud, da blir en så fristet, ler hun.
Om våren bugner det av tulipaner og tidligere i sommer blomstret peonene flott. Nå i august er en del litt på hell, men Lisbeth synes alle tider har sin sjarm i hagen. Det har dyrene også.
— Hehe, jeg er glad i dem. I tillegg til alle innsektene, har vi to katter som stortrives her ute. Og så pinnsvinet.
— Pinnsvinet? - Ja, vi har et eget huspinnsvin, det er her stadig vekk. Innimellom gir jeg det litt ost, og en gang satt det så stille at jeg bare måtte klappe på det. Jeg er så nysgjerrig, ler hun, og forteller samtidig om hagens nyeste tilskudd:
— Hagestuen er helt ny, den kom på plass for et par uker siden. Men vi har allerede brukt den masse.
Den 11 kvadratmeter store ferdighytta står i det ene hjørnet av hagen, og er allerede blitt en kjærkommen ekstraplass for familien.
— Vi hadde nettopp gjester, og da kunne barna sove her ute, mens vi voksne var inne. I tillegg skjermer den litt mot naboene, og det er fint for både dem og oss. Så nå er vi nesten blitt enda mer glad i hagen vår, det er virkelig en plass som gir ro og harmoni, avslutter Lisbeth Vesterhus.