— Fenomenalt, sa tidligere teknisk direktør Egil Lie (84), som også er aktiv i Hunsfos Historielag.
Han er imponert over at de nye Hunsfos-eierne bruker penger på å sikre historien. For mandag brukte de penger. 1000 kroner minuttet kostet visst det innleide helikopteret. Mer ville ingen si noe om pengebruk.
Skal bli blikkfang
Trygve Aas og Terje Mangseth, to av de fem Hunsfos-eierne, har tatt initiativ til å redde stålmasta. De vil plassere den på Hunsøya. Ei mast til skal lages. To taubanevogner skal så lages på nytt og henges opp i wire mellom mastene. Alt skal monteres på øya som blikkfang.
— Min far Erling og mine onkler Peder og Reidar konkurrerte rett og slett om å lage taubanevogner i sin tid, før de gikk sammen i Br. Mangseth AS. Jeg har funnet både anbud og tegninger, sier Terje Mangseth.«Bell 214 Big lifter» heter helikopteret som løftet den tre tonn og 12 meter høye masta vekk fra fjellet ved Daletjern. Et større team fra Otera var på plass for å kutte løs masta. De kuttet, mens helikopteret holdt masta i posisjon.
— Imponerende presisjon og dyktighet, sa Trygve Aas. Det var kuling i kastene mens aksjonen pågikk. Veien mellom Ålefjær og Vennesla ble stengt mens helikopteret var i aksjon.
Imponerende byggverk
Taubanen må ha vært et imponerende byggverk. Tillatelsen og konsesjonen ble gitt 27.april 1915, til store protester fra NSB, som ønsket å ha monopol på slik godstransport.
Hunsfos vokste, og nok tømmer ble ikke fløtet ned Otra. Siden 1880-årene hadde fabrikken fått ekstra tømmer fra Tovdalselva. Dette ble fraktet opp Otra med dampbåt til Kvarstein. Derfra ble tømmeret kjørt med hest til Hunsfoss. Tog overtok da Setesdalsbanen åpnet i 1892.
Utover i det nye århundret trengte Hunsfos gran fra et enda større område. Fabrikken kjøpte areal i Ålefjær, bygget kai og etablerte taubane. Den var i drift helt fram til 1963/1964. Tømmeret ble kuttet i 1,2 meter lange lengder, såkalt kubb, før det ble sendt med taubanen. De første tiårene gikk taubanen til lager på Moseidmoen, de siste tiårene til Hunsøya.— Banen ble brukt til andre ting også. I 1955 kom det brev fra samferdselsministeren. Han skrev: «Departementet finner grunn til alvorlig å innskjerpe at taubaner som er konsesjonert utelukkende for godstransport ikke må brukes til personbefordring».
En del venndøler visste hvor vognene gikk lavt. Der hoppet de både på og av.
Bråkte veldig
Den fem kilometer lange taubanen hadde 52 master eller bukker. 24 mann kjørte anlegget, som hadde 76 vogner.
— Kubbhaugen ble stor på høsten. Den skulle vare hele vinteren da Ålefjærfjorden lå islagt. Det bråkte veldig over hele Vennesla da kubbvognene kom og tømte, og kubbene ramlet nedover haugen. Om vinteren frøs kubb-stokkene sammen. Da brukte vi dynamitt, forteller Egil Lie.
Trygve Aas synes Hunsfos' historie er fascinerende. De nye eierne har allerede planlagt et industrimuseum. Det ligger litt lenger fram i tid å realisere.