— Du kan vel si at vi ikke skummer fløten av melka, spøker sjefen for Q-Meieriet Bent Myrdahl.

Han presenterer resultatene for det lille meieriet, og selv om de tar markedsandeler både på melk og yoghurt, så er ikke resultatene så mye å rope hurra for.

Les også: Når melkeprisene faller i resten av verden kan Grandiosaen bli billigere

— I omsetning vokser vi med 4 prosent, mens driftsresultatet faller med 13, sier Myrdahl oppgitt.

Tines gode resultater

Grunnen til at han er oppgitt er denne:

Erkekonkurrenten Tine hadde i fjor et veldig bra år. Så bra at de betaler mer enn noen gang tilbake til eierne sine, bøndene. De betaler pr. liter melk, og i år tilbakebetaler de 43 øre pr. liter, 37 øre mer enn i fjor.

— Vi må være konkurransedyktige overfor våre bønder, selv om de ikke eier oss, og da må vi betale tilsvarende melkepris som Tine gjør. Økningen Tine ga til sine bønder betyr 18 millioner lavere resultat for oss enn om Tine ikke hadde økt sin utbetaling. Dette er penger vi har bruk for til utvikling og innovasjon, sier Myrdahl.

- Dere får også støtte fra staten fordi dere er utfordrere. Er ikke det nok?

— Nei. På langt nær. Nå føler vi at vi går femmila med bakglatte ski. Hver gang vi kommer et skritt videre, strammes et inn, enten med tilbakebetalingen fra Tine, eller en endring i rammebetingelsene fra staten, svarer melkedirektøren og legger til:

Ikke oppfinnsomme nok selv

— Men vi sutrer ikke, bare så det er sagt! Vi må ta selvkritikk på at vi ikke var oppfinnsomme nok i fjor.

Tine Meierier sier til Aftenposten at de ikke vil kommentere på Qs etterbetalingspraksis.

— Q-meieriene kaprer stadig markedsandeler, noe både forbrukerne og konkurransen nyter godt av. Når det gjelder etterbetaling, er det for oss ganske naturlig at de 12.000 melkeprodusentene som eier Tine får sin fortjente del av verdiskapingen. Denne etterbetalingen er viktig for å opprettholde en lønnsom og bærekraftig norsk melkeproduksjon. Qs etterbetalingspraksis er ikke naturlig for oss å kommentere på, sier kommunikasjonssjef Øystein Knoph i Tine.

Q-sjefen trekker også frem Q's suksess i melkemarkedet. Mens vi stadig drikker mindre melk her i landet, er det flere som kjøper Q-Melk. Markedet falt med 0,5 prosent i fjor, mens Q solgte 5 prosent mer enn året før. Da tar de markedsandeler. Ikke mye, men litt. I dag har de nesten 20 prosent markedsandel.

- Vi tror forbrukerne har lagt merke til at H-melken vår ikke er gjort noe med. Den du får i kartongen, er det samme som Dagros melket, sier han.

_Se video om hva det egentlig er i melka vi drikker:

Saken fortsetter under videoen._

Etter smørkrisen valgte endret staten hva H-melken er. Tidligere kunne man ikke fjerne fløten fra den. Da varierte fettinnholdet gjennom året. Nå kan man fjerne litt av fløten, og likevel kalle den H-melk.

— Vi har den naturlige og ekte helmelken. Vi skummer nemlig ikke fløten av melka, sier Myrdahl nok en gang, tydelig fornøyd med slagordet.

Ber forbrukerne om hjelp

Skyr er også en av de tingene han er godt fornøyd med. I denne kategorien økte de med 7 prosent.

- Nå har vi maksimert all produksjonskapasitet, vi har flyttet de minste produksjonslinjene av yoghurt til stor husholdningsmarkedet til utlandet, likevel klarer vi ikke å produsere mer i de lokalene vi har i dag. Da bygger vi ut, sier han.

Spaden er akkurat satt i jorda og bygget må stå ferdig 1. mai for at han skal få produsert de nye produktene til lanseringen 1. september.

- Det blir yoghurt på pose. En med fruktyoghurt og en mindre med Skyr til de minste barna.

Han velger allerede å være åpen om produktet, selv om alle leverandører tradisjonelt holder kortene tett inntil brystet helt til lanseringsdatoen.

— Vi er sikker på at vi kommer til å bli kopiert. Vi er et lite meieri med begrensede midler og vi kjemper mot en meierigigant som gjentatte ganger har kopiert oss, sier han og mener de var først med både skrukork og 1,75 literskartonger.

- Dette er forbedringer av produktene vi har sett i utlandet en stund, som dere var først til å ta inn i Norge. Det samme gjelder vel disse posene?

— Det er neppe tilfeldig at våre konkurrenter kommer med sine forbedringer kort tid etter oss, sier han før han legger til:

- Vi er den første bedriften i dagligvarebransjen som etablerer en åpen innovasjon som en del av vår forretningsstrategi. Vi vil ha med oss forbrukerne på denne reisen og få innspill fra dem hva de vil ha, er hans frieri.

— Det blir det suksess av. Eksempelvis er når blindeforbundet påpeker at datomerkingen på melken er for liten. De har helt rett. Det gjelder ikke bare for de blinde, men for alle. Når folk skal velge melk, er det datoen som teller. Og så gjemmer vi den bort med små bokstaver. Nei, tusen takk for påminnelsen, Blindeforbundet, sier Myrdahl.