Stikkord her er flystyrt, dødsfall, rettshøringer, alkoholisme. En har sett mange liknende filmer før. Noen mer actionpregede, andre trykker tyngre på alkoholismedelen. Noen dramapregede på den rene, klare måten, andre atskillig mer sentimentale.
Dette dramaet føles for ujevnt og for langt. Det dreier seg om en pilot ved navn Whip (Denzel Washington), skilt, med en femtenårig sønn. Han har et alkoholproblem. Såpass fremtredende at han drikker kvelden før han skal føre et fly, han sover ikke natten før avgang, han tar til og med en stripe kokain før avgang.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Flyet kjører inn i en liten storm , Piloten Whip klarer på en mirakuløs måte å manøvrere gjennom stormen og lande på et jorde. Seks mennesker dør, 96 blir reddet. Whip blir en helt. I første omgang. Langsomt siver spørsmålene inn: Hvorfor var det klare spor av alkohol i blodet hans? Hvem hadde drukket de tre miniflaskene med vodka fra kabinen? Samtidig viser undersøkelser at flyet var mangelfullt ettersett, teknisk.
Handlingsstrukturen i "Flight" er mildt talt ujevn. Lange sekvenser om en rusavhengig kvinne føles like underlig som en to meter lang 17. mai-sløyfe. Hva har hun å gjøre i dette dramaet? (Hun spiles for øvrig meget sikkert av britiske Kelly Reilly) Karakteren Whip er tegnet haltende, en greier ikke helt å tro på han, selv om Denzel Washington fyller alle sine scener med kompetent rutine. Gode, gamle John Goodman har en klovnerolle som "mirakeldoktor" som ved to anledninger får Whip til å fremstå som edru og glassklar. Goodman ser like slitt ut som et gammelt pornoblad, men han tolker sin figur med vitaliteten til en trettenåring på sommerleir.
Sum: "Flight" har sine klare, flotte stunder, absolutt, men den blir for ujevn til virkelig å fengsle. Dessuten er den klart for lang – to timer og 18 minutter.