Krim
Forfatter: Jo Nesbø
Forlag: Aschehoug
En mann ankommer Oslo fra Bangkok. Han er høy, kraftig bygget, men mager. Han har denne gråbrune fargen som er karakteristisk for hvite menn som har oppholdt seg lenge i Østen. Hans navn er Harry Hole, tidligere drapsetterforsker ved politiet i Oslo. Han oppsøker sin tidligere arbeidsgiver ved Politihuset og ber om å få etterforske et narkotikadrap. Svaret er negativt. Men han får møte den siktede i fengsel. Den siktede er Oleg, sønnen til kvinnen Harry Hole fremdeles elsker.
Saken er oppklart. Tilsynelatende. Men for Harry Hole er saken meget personlig. Med mye personlig historikk i. Gjenferd.
Dette er den niende kriminalromanen om etterforskeren Harry Hole. Jo Nesbø har hatt en eventyrlig suksess med sine Harry Hole-bøker. De er oversatt til hele førti språk, nok der å nevne at den amerikanske utgaven av «Sorgenfri» ble i 2010 nominert til den prestisjetunge Edgarprisen. I januar i år toppet han bestselgerlistene i England med utgivelsen av «The Leopard» (norsk tittel «Panserhjerte»).
La ett være hamret fast: Struktur, form, stil og tone i Harry Hole bøkene er av høy kvalitet og høyt kaliber. Vi snakker om de divisjonene der Henning Mankell og Stieg Larsson vagler seg. Undertegnede anser faktisk Jo Nesbø for en strammere, mer elegant, litterært sett, forfatter enn Stieg Larsson. I tillegg til det generelt meget høye nivå i forbindelse med struktur, form og stil, serverer han med jevne mellomrom skarpe, konsise bilder/metaforer. Historiene, selve det kriminalistiske plot er alltid fengslende, eggende, stimulerende lesning. Vi lar oss hurtig fange inn og vi blir med på hele turen.
Denne gang føles faktisk historien litt annerledes. Selve motorikken i det som fortelles er mer karakterdrevet enn actiondrevet, sett i forhold til flere av hans tidligere romaner. Og selve substansen føles mer dyster enn tidligere. Håpene, lysglimtene sitter langt, langt inne, ofte ser man dem ikke engang. Dét momentet betyr ikke noen forringelse av jo Nesbøs Harry Hole-univers, snarere tvert imot.
Å si «Anbefales» om denne romanen føles for fattig. Denne anmelder artikulerer seg heller slik: Sammen med Vidar Sundstøls «Ravnene» er «Gjenferd» forsommerens, fellesferiens og sensommerens krimlesning!