Dette er krevende, rent konsentrasjonsmessig. For det første varer filmen i 2 timer og 51 minutter, for det andre beveger handlingen seg gjennom århundrene like ubesværet som når du åpner en dør og går gjennom den. Handlingsstrukturen flyter gjennom 500 år, intet mindre.

Tematisk er det en film bygd for De Store Spørsmålene om tid, hensikt, mål, mening. Hvordan og hvorfor? De samme menneskene møtes i ulike sammenhenger i ulike århundrer. Deres handlinger påvirker hverandre over store tidsspenn. Og det anstilles spørsmål som: Kan en forbrytelse begått i ett århundre, bli til en heltedåd i et annet?

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

MOSAIKK: Filmen "Cloud Atlas" er en mosaikk av tid, typer og eviggyldige spørsmål. Her føler Tom Hanks og Halle Berry frykt i et tidligere århundre. Foto: Jay Maidment

Det er vel lov å mene at filmen antyder at sjeler gjenfødes og gjentar sine kontakter fra tidligere liv. Visse teser postuleres: Å eksistere er å bli observert. Og: Ved hver udåd og hver gode gjerning, føder du din fremtid.

Sublimt eller latterlig? Subtilt eller skrikende banalt? Se og hør selv.

Regien er myndig og smidig, den er utført av treenigheten Lana og Andy Wachowski (de som skapte Matrix-trilogien) og Tom Tykwer (han bak "Løp, Lola, løp"). Skuespillerne er gjennom et marantonløp av figurtyper. Vi noterer oss først og fremst gode, gamle Tom Hanks i fortid, nåtid og fremtid. Han balanserer det hele på tynn og stram line, men han faller ikke.

Ta med termos og niste!