«Da jeg dro til New York ga moren min meg 100.000 yen og sa at jeg aldri skulle sette mine føtter i huset hennes igjen»

Yayoi Kusamas liv har ikke vært en dans på roser. For en som ser verkene til den nå 86 år gamle samtidskunstneren for første gang, vil nok ikke de polkadottkledde rommene, de besnærende lysinstallasjonene eller de putekledde objektene hennes umiddelbart vekke assosiasjoner til en plaget sjel. Ei heller vil hennes sprengrøde playmo-inspirerte hårmanke og fotside polkadottkjoler sende tankene mot barndomstraumer og mentalsykehus.

sz7259b0_doc6odlopcstx5885v6le6.jpg Foto: MIKE SEGAR

Men bak det som ved første øyekast ligner en fornøyelsespark designet av et barn, finner man snart et århundre med skranten psykisk helse. For samtidskunstfenomenet Yayoi Kusama, symboliserer polkadotter sykdommen hennes. En sykdom som har sikret Kusama plass på mentalinstitusjon i snart førti år.

— Jeg vil si at Kusama presenterer en trøst i det at hun maner frem det uendelige.

Tommy Olsson, kunstkritiker

Ny utstilling

I dag åpner Henie Onstad Kunstsenter I uendeligheten , en retrospektiv utstilling med Kusamas viktigste arbeider, som strekker seg helt tilbake til 1950-tallet. Utstillingen er den mest omfattende noensinne, og viser blant annet installasjonen Obliteration Room . Her kan publikum dekorere et hvitt rom med polkadotter, slik at besøkende også får mulighet til å være en deltager i Kusamas forsøksvise utslettende prosess.

Knips. - Hennes romlige opplevelsesverk innbyr til publikums deltagelse - noe som ramler rett inn i populærkulturen akkurat nå, der alle gjerne vil dele opplev­elser med hverandre på sosiale medier, sier Henie Onstads sjefskurator Milena Høgsberg. Foto: Courtesy of Ota Fine Arts, Tokyo

- Vi kommer ikke unna det faktum at vi vil bli utslettet. Jeg vil si at Kusama presenterer en trøst i det at hun maner frem det uendelige, sier kunstkritiker og kunstner Tommy Olsson.

— En flom vi kommer ut av og går tilbake til, som en regndråpe detter ned i havet, der døden blir en like temporær tilstand som livet. Polkadottene er direkte gjenkjennelige, men kunne fint vært byttet ut med nær sagt hva som helst, bare det gjentas nok - det er gjentagelsen som er poenget, mener Olsson.

Finn sjiraffen! Med mindre du vil forsvinne i uendeligheten til Kusama, kan det være lurt å la det prikkete tøyet være hjemme. Foto: Courtesy of Ota Fine Arts, Tokyo

Yayoi Kusama ble født i Japan i 1929, og vokste opp i en familie kunstneren i ettertid har beskrevet som uhyre dysfunksjonell. Moren, en streng, voldelig og velstående forretningskvinne, la ikke skjul på at hun hatet datterens økende interesse for kunst og dalende interesse for en potensiell ektemann. Faren synes å være mer opptatt av å tilbringe tiden med geishaer, noe Yayoi Kusama var smertelig klar over, ettersom moren tvang henne til å fotfølge og spionere på faren når han begikk sine utenomekteskapelige udåder.

Skremmende hallusinasjoner

Kusama begynte tidlig i livet å hallusinere. I sin selvbiografi beskriver hun det som om at hun var fanget bak en vegg av hennes øyne, ører og hjerte, og at hun stadig ble oversvømmet med både vakre og skremmende syner.

«Maleriet var som en feber født ut av desperasjon, og var den eneste måten for meg å fortsette å leve i denne verden.»

I selvbiografien Infinity Net: The Autobiography of Yayoi Kusama skriver hun om hvordan det å hengi seg til maleriet ga henne en slags kontroll over hallusinasjonene: «Maleriet var som en feber født ut av desperasjon, og var den eneste måten for meg å fortsette å leve i denne verden.»

— Kusama har alltid vært åpen om sin psykiske tilstand og har mange ganger fortalt at hun bruker sin egen kunst som terapi. I tillegg har hun selv lagt seg inn på et sykehus. Her har hun valgt å bo, samtidig som hun hver eneste dag - i en alder av 86 år - reiser til sitt atelier for å jobbe, sier Henie Onstad Kunstsenters sjefkurator Milena Høgsberg.

Etter å ha forsøkt seg som kunststudent i Kyoto, måtte Kusama gi tapt for det konservative kunstsynet i Japan hun selv sto i opposisjon til. Ikke minst nevrosene, som angivelig ble forverret av morens nærvær.

Orgier. Til tross for sitt uttalt kompliserte forhold til sex administrerte Kusama sexfester og orgier i det hun kalte Kusama Sex Company. Foto: Yayoi Kusama Studio Inc

«Jeg måtte komme meg ut,» skriver hun i selvbiografien.

Den 18. november 1957 landet Yayoi Kusama i New York. Med seg i kofferten hadde hun 60 kimonoer, 200 akvareller og penger dyttet inn i skotuppene. Kompasset som hadde ledet henne til byen var en bok om den amerikanske maleren Georgia O’Keeffe hun tilfeldigvis hadde funnet i en bruktbokhandel i hennes fødeby Matsumoto. Kusama skrev til O’Keeffe, som til alt overmål svarte henne. O’Keefe loset henne så trygt inn i episenteret av kunstscenen.

«Jeg kunne ikke tro hvor heldig jeg var! Hun var snill nok til å svare på det plutselige utbruddet fra en fabelaktig japansk jente hun hverken hadde møtt eller hørt om før.» skriver Kusama.

— Kunsten til Kusama har direkte hypnotiske kvaliteter, og bærer også denne graden av trøst med seg.

Tommy Olsson, kunstkritiker

Inn i varmen

I New York ble den japanske kunstneren fort innlemmet i kunstmiljøet som da var i rivende utvikling, og ikke lenge etter at hun hadde etablert seg som «sultende kunstner» i byen - hennes diett besto i all hovedsak av gul løk - ble hun en av foregangsfigurene på avant-garde-scenen. Allerede i 1961 holdt hun sin femte soloutstilling i USA. Da var ”action painting» fortsatt på moten, det til tross for at kunstdiskursens far, den amerikanske maleren Jackson Pollock, hadde vært død en god stund. Men Kusama ville tråkke opp en annen sti.

4_1965_infinity mirror room_phalli's field_doc6oci6n60xcy65kw6le6.jpg Foto: Yayoi Kusama Studio Inc

«Infinity Nests»-maleriene var Kusamas første store suksess. På sitt største, laget Kusama over ti meter lange abstrakte malerier, bestående av titusenvis av små halvsirkler som omgir små sorte hull. Om de hypnotiske, nesten tvangstanke-aktige monokromene, sa Kusama i et intervju fra 1965 at «nettene vokste hinsides meg og lerretene jeg dekket dem med. De begynte å dekke veggene, taket og til slutt hele universet. Jeg sto alltid midt i besettelsen, over den lidenskapelige veksten og gjentagelsen inni meg selv».

— Kunsten til Kusama har direkte hypnotiske kvaliteter, og bærer også denne graden av trøst med seg, at vi er en gjeng snøfnugg og en del av en uendelighet uten begynnelse eller slutt. En tilhørighet til noe større, som dessverre også fyren som står ved siden av og foraktfullt brauter om at en ape kunne gjort det bedre òg er en del av, sier Tommy Olsson.

Milena Høgsberg mener at denne hypnotiske tilnærmingen også kan smitte over på publikum som erfarer arbeidene hennes.

— Kusama viser en uendelighet både i selve skapelsesprosessen av verket i tillegg til at verket selv viser en uendelighet som publikum kan la seg fange av, sier hun.

louisiana_kusama014_doc6ockdx8citdu88gmlck.jpg Foto: Courtesy of Ota Fine Arts, Tokyo

Høgsberg sikter til Kusamas mange lysinstallasjoner, bokser bestående av speil og lys, slik at man kan fortape seg i et konstruert uendelig rom. Da DNB skulle innrede de nye kontorene i Bjørvika, kjøpte de en Kusama-boks — og ifølge konserndirektør Liv Fiksdahl blir den flittig brukt av både ansatte og kunder som ønsker å fortape seg i det uendelige etter en tur i banken.

Milena Høgsberg, Henie Onstad Kunstsenters sjefkurator

— Yayoi Kusama er en pionér innenfor installasjonskunsten. Hennes romlige opplevelsesverk, innbyr til publikums deltagelse - noe som ramler rett inn i populærkulturen akkurat nå, der alle gjerne vil dele opplevelser med hverandre på sosiale medier. Kusama har alltid hatt evnen til å lage kunst som klare å fange opp kulturelle strømninger, sier Høgberg.

Frykten for fallos

I 1977 skrev Yayoi Kusama seg frivillig inn på Sewia mentalsykehus i Tokyo - hvor hun har bodd siden. Atelieret hennes ligger ved siden av sykehuset. Yayoi Kusama forlot stjernehimmelen i New York på slutten av sekstitallet. Hennes mentale helse ble stadig verre.

Kusamas villfarne ånd var imidlertid fortsatt til stede i byen hvor hun hadde gjort uslettelig inntrykk - blant annet ved å arrangere nakenprotester, USAs aller første ekteskap for homofile og en rekke orgier i kunstens navn.

— Det er imponerende at hun var så tidlig ute. Allerede på sekstitallet sto hun på Wall Street og opponerte mot kapitalismen, en idé som Occupy Wall Street-bevegelsen har gjentatt de seneste årene, forteller Høgsberg.

  • Kusama har alltid hatt evnen til å lage kunst som klare å fange opp kulturelle strømninger.

Feminisme. Fallosskulpturene til Kusama har både feministisk og humoristisk undertone. Her står hun blant en rekke arbeider i Compulsion Furniture-serien, hvor hun limte fallos-lignende puter på møbler. Foto: Yayoi Kusama Studio Inc

I selvbiografien hevder Kusama ubeskjedent at det var hun som inspirerte både skulptøren Claes Oldenburg og popkunstneren Andy Warhol. Karakterdrapene av samtidige kolleger begås uten å blunke. Hennes nabo — og etter alle solemerker gode venn - Donald Judd, kjent for å være minimalismens ansikt utad, laget angivelig «forferdelige malerier» som var usalgbare. Andy Warhol var i overkant inspirert av hennes installasjon «One Thousand Boats Show», skriver hun. Og Claes Oldenburg regelrett kopierte henne, noe hans kone visstnok skal ha beklaget på det aller sterkeste.

— Hun ble lagt merke til av sine mannlige kolleger fordi hun var damned good ! sier Milena Høgsberg.

«De mannlige artistene imiterte sykdommen min», sa Yayoi Kusama i et intervju med Bomb Magazine i 1996. På den tiden var det rundt tyve år siden arbeidene til Kusama hadde vært representert i stor grad i USA.

Tommy Olsson mener hun, som så mange andre kvinner, ikke er blitt fart pent med av historien.

— Selv i 2016 er kvinner per definisjon neglisjert når det kommer til faktisk kanonisering. Det er ikke noe jeg sier for å være politisk korrekt, men bare for å formidle korrekt informasjon. Men jeg ser det som et mannlig ansvar å være obs på det, og et kvinnelig ansvar å fortsette å mase om det, sier han.

Nakenprotest. Ved å male polkadotter på nakne demonstranter ville Kusama utslette Wall Street. Foto: Yayoi Kusama Studio Inc

Det kan tenkes at det var nettopp dette som inspirerte neste fase i kunstnerskapet til Yayoi Kusama. Fallosfigurer ble hennes nye besettelse, i form av putelignende penisformer som hun festet på alt fra kofferter til båter. Også dette, hevdet hun, var avstedkommet av en frykt for penis, der eneste botemiddel var å bedrive repetisjon av formen for å ufarliggjøre den.

Men ikke alle er like begeistret for historiene bak Kusamas kunstnerskap.

— I kunstnerskapene til Edvard Munch og Egon Schiele er det traumatisk trøkk, fart og angst, men hos Kusama er det design, det er pop og det er kult.

Øivind Lorentz Storm Bjerke, kunsthistioriker

— Dette er romantisk kunstnermyte-tøys, en myte som er fantastisk seiglivet. Som personlig uttrykk er det klin uinteressant. I kunstnerskapene til Edvard Munch og Egon Schiele er det traumatisk trøkk, fart og angst, men hos Kusama er det design, det er pop og det er kult. Alt annet enn hva hun ønsker at det skal bli forstått som, sier forfatter og kunsthistoriker Øivind Lorentz Storm Bjerke.

Kunstkritiker Tommy Olsson er av en annen oppfatning:

— Det foretrekker jeg å se bort fra. Kvalitetene i arbeidet er der uavhengig av om damen er skrullete eller ikke. Det er en del av historien, men den er vel omtrent så viktig som man ønsker den skal være.

På slutten av sekstitallet forvitret karrièren til Kusama. Hennes antikapitalistiske ble byttet ut med det motsatte. Krasse horn i siden til kommersialiseringen av kunstverdenen forsvant, til fordel for en rekke produksjonsselskap - ett av dem viet til å selge klær med kunsten hennes som trykk til overkommelige priser.

Kusama - gul med sorte prikker2_doc6ocke1irnxd1k32qolck.jpg Foto: Courtesy of Ota Fine Arts, Tokyo

Comeback

Det var i først i 1993, da hun stilte med Japans bidrag til Venziabiennalen, at Kusama igjen ble en kioskvelter på kunstscenen. Og da kunstmuseet Louisiana i København viste Kusama-utstillingen i fjor, var 100.000 besøkende innom bare første måneden.

Hennes nyvunne popularitet har også sikret henne innpass i andre institusjoner enn den hvite boksen. I 2012 samarbeidet Yayoi Kusama med luksusmerket Louis Vuitton, og en serie klær og vesker ble designet med hennes singulære trykk. Veskene regnes i dag for å være samleobjekter.

— Som mange andre dyktige kunstnere har Kusama et mye mer flytende forhold til kommersiell aktivitet og kunstnerisk output .

Milena Høgsberg, Henie Onstad Kunstsenters sjefkurator

I anledning kleslinjen dekorerte flere av Louis Vuitton-butikkene utstillingsvinduene sine med fallosskulpturene hennes som vokste opp av gulvet som tentakler, rundt en fotorealistisk voksfigur av Kusama.

Milena Høgsberg mener Kusamas ekteskap med design og kapital er en av hennes store styrker.

— Som mange andre dyktige kunstnere har Kusama et mye mer flytende forhold til kommersiell aktivitet og kunstnerisk output . Det går hånd i hånd i hennes kunstnerskap. I Louis Vuitton-utstillingsvinduet står hun der som en uoppnåelig kjendis. Hun er varen. Hun er brandet, sier hun og forklarer videre hvorfor Kusama har den posisjonen hun har i dag.

— Kusama har aldri mistet nysgjerrigheten og utforskningstrangen som barn er i besittelse av.