Nina Bay fra Evje skriver søtt om å le av de sinte.
Hekser er spennende vesener. Debutanten Nina Bay har skapt bittelille Eksplodera, heksa som er så liten som en sommerfugl, og som man bare kan høre som en svak summing. Men summingen er ikke så uskyldig som den høres ut til. Det er nemlig Eksplodera som kjefter. For denne lille heksa er alltid sint. Hun blir sint når folk er blide, både menneskebarn og trollunger. Men det hun hater mest av alt, er dragelatter. Problemet er bare at dragen i denne boka synes sinte hekser er uimotståelig morsomme. Dermed blir det en runddans som aldri tar slutt. Dragen ler av at heksa er sint, heksa blir sint av at dragen ler. Jonas A. Larsens illustrasjoner er tiltalende. Innsiden er satt på sort papir. Det gjør bildene ekstra fargesterke og mettede. Et vellykket grep.
Det er lett å se for seg at barna kan ta med seg ideen om den lille sinte heksa ut i hverdagslivet, og kanskje fryde seg over svake summelyder eller små innsekter som kanskje egentlig er sinte hekser. Og det er jo også ganske befriende at det går an å le av de som er sinte. Likevel er ikke Nina Bay helt i mål. Karakteren er ennå for svakt utviklet. Jeg skulle gjerne sett at forfatteren hadde gitt Eksplodera mer å spille på. Nå er hun bare sint, og det blir fort statisk. Selve historien framstår også litt uferdig. Heksa planlegger å trylle dragen i søvn, så han kan slutte å le.
Men det bygges ikke opp nok spenning rundt aksjonen. Ideen ramler litt tilfeldig ned i hodet på heksa. Planen framstår dessuten verken særlig farlig eller særlig vanskelig. Det er også litt uheldig at heksas katt, som kommer til å spille en nøkkelrolle mot slutten av historien, er totalt fraværende i første del av handlingen.
Forlaget planlegger flere bøker om Eksplodera. Allerede i mai kommer oppfølgeren, Eksplodera og den grønne steinen som ikke er en stein . Jeg ser ikke bort ifra at heksa vil modnes med tiden. Innvendingene til tross, det er ikke nødvendigvis så veldig mye som skal til, før dette sitter.