Vel, for norsk-amerikanske Craig Whitson var disse elementene helt elementære da et nytt kjøkken skulle innredes.
En smaksbombe av et kjøkken
Craigs bestemor «grandma Pokey» sin 100 år gamle kraut-cutter er ikke i bruk innrømmer han, men nostalgien ved å ha kål-kutteren og andre gamle ting til stede på kjøkkenet har vært vesentlig likevel. Nostalgi finnes det for øvrig mye av på kjøkkenet til Craig.
Her utgjør hundrevis av arvede, signerte og egenproduserte kokebøker en hel vegg, en vinkasse i tre med gammelt kjøkkenutstyr har fått hedersplass, og på veggen henger skjelettet av et oksehode, for øvrig en gave fra amerikanske venner.
— Det var på tide med et nytt kjøkken, sier grillmesteren.I tillegg til en rekke spennende prosjekter de siste årene, ikke minst som hele Norges læremester i grilling gjennom varekjeden Rema 1000, har det ikke vært tid til å prioritere eget kjøkken.
— Vi har bodd her i fjorten år, men ikke før i fjor begynte kjøkkenideen å nærme seg noe som kunne bli realistisk, forteller Craig fornøyd.
Da snakket han nemlig med møbelsnekker Trond Hamran og konkrete planer ble lagt.
Oljeinspirasjon
Kraftige stålrør utgjør rammeverket på de like solide eike-konstruksjonene. Kort fortalt består hele kjøkkeninnredningen av en flyttbar arbeidsbenk på hjul, en oppvaskmodul med ekstra dyp stålvask og en liten hyllemodul med kompositt benkeplate – akkurat passe stor til en pizzadeig. Komfyren er en innretning som hører hjemme på et restaurantkjøkken, men hjemme?
— Noe annet har aldri vært aktuelt, slår Craig Whitson fast.
Induksjon er ikke noe for en ekte grillkokk som liker seg best der det freser og ryker. Det må være ekte saker, røft og upyntet, mener Craig.
— For oss som bor her skal det være enkelt og kjekt å lage mat også. Det har vi sørget for nå.
Fascinasjonen til oljenæringens tools har fått gjøre seg gjeldende på det nye kjøkkenet, og Craig visste nøyaktig hvordan han ville ha det.
— Prosessen startet da jeg så et bilde av en enkel kjøkkenbenk som hadde slakter-bordplate og kraftige stålbein i et matblad. Faren min var i oljebransjen, og i hjemstaten Oklahoma har olje og storfe vært de to viktigste industriene. Jeg vokste opp med «casing» og «tubing», og det var da jeg fikk ideen om at «tubing» hadde vært kult å bruke kjøkkenet mitt. I en kort periode jobbet jeg for faren min og der var det alltid mye snakk om disse produktene. Stålrørene på kjøkkenet mitt er med andre ord en liten hyllest til faren min. Han laget lite mat, men var ekspert på å lage chili con carne og grille.
Flere spesiallager
For grillkokken og hans familie har det vært viktig at det nye kjøkkenet skulle være en koselig, funksjonell og lun plass. Det er her de tilbringer mye av tiden sin og behovet for at kjøkkenet skulle kunne tilpasses ulike årstider og anledninger har vært viktig.
Trendekspert Helle Tjaberg mener det er en bevegelse i tiden mot at flere søker en unik kjøkkenløsning som ikke nødvendigvis kommer fra en kjøkkenleverandør.
— I Danmark har interessen rundt kjøkken laget av møbelsnekkere økt betraktelig de siste årene, og i Norge er noe av det samme i ferd med å skje. Dette har nok en sammenheng med at tiden er moden for å bringe inn mer av spennende materialvalg som er gode og varige, sier hun.
Tjaberg mener den teknologisk hurtigvoksende tiden vi lever i blant annet gjør seg gjeldende på denne måten, ved at folk søker mot det varige, solide og hjemmelagde, som en motpol til alt det hurtige og nye vi opplever i hverdagen vår.
Slik sett er det industrielle kjøkkenet til Craig Whitson, med stålrør og solid treverk, med tradisjonsrike detaljer som hyggelige effekter, et godt bilde av vår tids aktuelle kjøkken.
To typer oljeCraig Whitson kom til Norge for første gang i 1980. Han skulle da besøke sin bror som skulle ta en doktorgrad i Trondheim. I ett år bodde broren i Stavanger, og etter besøket ble det til at Craig flyttet til Stavanger, mens broren dro til Trondheim for å fortsette studier innen oljefag.
— Du kan godt si at det var oljen som fikk meg til Norge, og enda i dag så jobber både broren min og jeg med olje, riktignok forskjellig typer olje, humrer Craig.
Siden 2009 har han lært opp nordmenn til at grilling kan dreie seg om mer enn pølser og sommerkoteletter.
— Hele baktanken med grillprosjektet har vært å lære folk å grille, og for at alle skal få dette best mulig til har det vært viktig å teste produktene som han har utviklet sammen med de forskjellige produsentene.
Frem til nå har Craig gjort mye av dette i «uthuset», et stort kjøkken i hagen der han og konen Helle holder kurs. Men nå er det hans eget nye kjøkken som tas i bruk.
Salamanderen, en vegghengt grill til enkle, raske grillretter henger høyt på veggen.— Akkurat høyt nok til at jeg kan stå et stykke fra og se om maten er ferdig, forklarer Craig som har tenkt i detalj. Til tross for store, industrielle innretninger, er dette et kjøkken man har lyst å bli værende på. Sette seg ned og få noe
godt å spise fra de mange amerikanske stålgrytene og jernpannene som har stått over gasskomfyren mens den gode lukten brer seg i rommet. Eller pizzaen, som Craig kjapt og greit lager opp på en av sine kjøkkenbenker.
Over komfyren henger en stor kjøkkenvifte, som man heller ikke ser i vanlige hjem, men så er heller ikke Craig Whitson en helt vanlig fyr.— I marinen lager ubåtkokken mat til en hel besetning. Det er med andre ord ikke størrelsen på kjøkkenet som avgjør hvor god maten blir.
Margherita la Casa à la Craig Whitson
Pizza Margherita er den mest berømte pizzaen i verden. Kokken Raffaele Esposito serverte sin versjon av pizzaen med tomat, mozzarella og basilikum til dronning Margherita. Fargene på pizzaen er de samme som det italienske flagget.
Dette skjedde i juni 1889 på Pizzeria Brandi. Denne oppskriften er klassisk, men vi har hatt på litt parmesan, noe du godt kan sløyfe hvis du vil.Forvarm ovnen til 275 grader eller høyere; med bakestein minst en time før.
Ingredienser til én porsjonspizza:
100 g fersk bøffelmozzarella, revet i stykker
ca. 10 friske basilikumblad
20 gram Parmigiano-Reggiano, revet
extra virgin olivenolje
Tilberedning:
1. Lag en pizzabunn på ca. 30 cm i diameter.
2. Fordel sausen utover pizzabunnen. La det være en ca. to cm tomatfri kant rundt pizzaen.
3. Fordel basilikumblad over tomatsausen.
4. Ha mozzarella oppå pizzaen.
5. Topp pizzaen med parmesan og litt extra virgin olivenolje.
6. Ha pizzaen i ovnen, og stek til bunnen er gyllen og osten bobler.
7. Ta pizzaen ut av ovnen og legg den på en tallerken. Dryss over litt mer ekstra virgin olje, og server.
Tips:
Du kan godt bruke ferske tomater hvis du vil. Ha litt havsalt på tomatene før du topper pizzaen. Tomater som ikke er modne har ingenting å gjøre på denne pizzaen.
Deigen er til fem porsjonspizzaer:
Fordeig:
1 dl lunkent vann
5 gram fersk gjær
1 dl hvetemel
1. Rør gjæren ut i vannet i liten bolle.
2. Hell melet over gjærblandingen, og rør godt sammen.
3. Dekk over bollen med plastfilm og la stå på romtemperatur i minst 2 timer (gjerne lenger, opptil 4–5 timer). Da skal blandingen boble på overflaten.
Hoveddeig:
5 dl lunket vann
10 g fersk gjær
1 kg hvetemel
15 g salt
1. Rør gjæren ut i vannet i en liten skål.
2. Ha mel og salt i bollen til en eltemaskin.
3. Hell gjærblandingen og "fordeigen" over i bollen med melet.
4. Kjør eltemaskinen på lav hastighet (med deigkrok) til deigen er blank og smidig (ca. 15 minutter).
5. Hell deigen over i en annen bolle.
6. Dekk bollen med plastfilm og ha den i kjøleskapet i 24 timer eller lenger (maks 48 timer).
7. Ta deigen ut av kjøleskapet. Slå ned deigen for at luften presses ut av den.
8. Del deigen i det antallet deigballer du skal bruke (250 g for en vanlig 30 cm pizza), og la dem komme til romtemperatur (minimum 2 timer). Ha resten av deigen tilbake i kjøleskapet til senere bruk.
9. Legg deigballene i en form, og dryss over litt hvetemel.
10. Dekk formen med plastfilm, og la deigballene heve til det dobbelte. Da er de klar til bruk.
Tips:
Du kan lage en hurtig-variant på denne deigen ved å bruke 20 g fersk gjær i hoveddeigen istedenfor 10 g. Når du kommer til punkt fem så kan du la deigen heve til det dobbelte på romtemperatur, og så lage porsjons-deigballer som er klar til bruk. Men deigen vil bli enda mer smakfull hvis den får hevet lenger (som i oppskriften).
Saus:
Denne sausen er nesten ikke en saus. Den brukes av pizzaioli verden over, ikke minst i Napoli. Enkel å lage, og delicioso!
800g bokstomater av best kvalitet
ca. 1/2 ts havsalt (mindre hvis tomatene er tilsatt salt)
1. Ha tomatene i et dørslag, og la de renne av i noen minutter.
2. Bruk fingrene til å lett knuse tomatene og la de renne av i et par minutter til.
3. Ha tomatene i en bolle og knus dem med fingrene eller en potetstapper.
Du kan godt bruke kjøkkenmaskin, men det er nesten for dumt å gå glipp av å leke med tomatene.
4. Bland saltet i tomatene og la blandingen stå i fem minutter.
5. Smak tomatene og ev. juster saltet.
Men:
Denne «oppskriften» er helt avhengig av veldig gode tomater (gjerne ekte San Marzano D.O.P.-tomater hvis tilgjengelige). Derfor er det viktig å smake på tomatene. Hvis de er veldig syrlige, kan du godt tilsett en smule sukker. Hvis tomatene er litt «flate» i smaken, tilsett litt vineddik eller presset sitronsaft. Tilsett bare litt sukker eller eddik/sitronsaft, og smak på sausen igjen etter noen minutter. Disse ekstra minuttene, i hvert fall når de trengs, vil gjøre pizzaen din enda bedre.
Og til slutt:
Hvis du vil så kan du godt tilsette litt friske eller tørkede urter (de vanligste vil være basilikum og/eller oregano). Du trenger ikke mye for å gi en liten ekstra spiss til sausen. Du kan også tilsette litt knust fersk hvitløk hvis ønskelig, og noen vil kanskje ha litt kvernet sort pepper i.
Les også:
Kan ha spart 45.000 kroner på å bytte kjøkkenfronter
— Fikk kjøkkenet akkurat som jeg ville
Skjønner du ikke at dette kjøkkenet er dyrt? Da er du ikke en «UHNWI»