SØGNE: I et intervju med Fædrelandsvennen sier han at Søgne legesenter ikke kunne dele ut medisiner til LAR-brukerne eller ta urinprøver uten å ta betalt for det, ettersom tilskuddet fra kommunen langt fra dekket kostnadene.

— Fakturaene ble sendt i posten, men brukerne var ikke samarbeidsvillige og betalte dem ikke. Kanskje det var naivt av meg å tro det. De ga blaffen i regningene og inkassosakene for dem ballet på seg, sier kommuneoverlegen, som også er daglig leder og medeier av legesenteret i Søgne.

Fakturerte brukerne

Legesenteret har hatt som praksis å fakturere pasienter på metadon eller subutex med 45 kroner for hver gang de henter medisinene. For de rundt 22 LAR-brukerne i Søgne var det ikke uvanlig å motta mange fakturaer i måneden, og for noen gikk disse til inkassokrav.

Etter press fra brukerorganisasjonen Prolar og andre gikk legesenteret med på å refundere alle fakturaer siden 2012, samt å slette alle inkassokrav. LAR-programmet ble også overført fra legesenteret til apotekene.

KRITISKE: Ronny Bjørnestad og kona Ida Kristine Olsen driver Prolar i Søgne, som er en nasjonal brukerorganisasjon for folk i LAR. De mener det er strekt kritikkverdig at brukere ble fakturert for å få ut legemidlene på legesenteret, ettersom de er innskrevet i spesialisthelsetjenesten. Foto: Henrik Ihme

Prolar og lederen av Tjenesteutvalget i Søgne, Christian Eikeland (Frp) er svært kritisk til praksisen, og mener at pasienter innskrevet under spesialisthelsetjenesten (slik LAR-brukerne er) ikke skal betale egenandel. En mor av en i Søgnes rusmiljø har også politianmeldt legesenteret for fakturasvindel, slik Fædrelandsvennen skrev torsdag.— Hvem som skal ta sluttregningen må sentrale myndigheter nå finne ut av. Poenget er at denne kostnaden aldri skal pålegges pasientene, sier Christian Eikeland.

Men Frank Andersen sier at legesenteret var i sin fulle rett, og er nå opptatt av å tilbakevise påstandene.

På sine egne nettsider har han lagt ut et dokument hvor han forsvarer legesenterets praksis.

- Ikke nok støtte

— Vi hadde en årlig kostnad på rundt 500.000 kroner for å gjøre denne jobben, og tilskuddet fra kommunen på 190.000 for administrative kostnader var dermed altfor lite. Legesenteret måtte derfor også ta betaling for utlevering av medikamentene.

— Vi har på ingen måte skodd oss på dette, sier han.

Andersen sier at Nav i Søgne tok kostnadene rundt medikamentutdelingen fra 2007 og fram til 2012. Nav vedtok så ikke lenger å dekke disse egenandelene, men krevde at brukerne søkte om å få pengene refundert etter om de hadde rett til det. Da startet legesenteret å ta direkte betalt av brukerne.

— Jeg ringte HELFO (forvaltningsorganet av helseøkonomien i Norge, jour. anm.), som sa at det var helt greit at vi tok betalt. Forskriftene rundt LAR-behandling er ikke klare på hvem som skal betale for medikamentutleveringen, og i følge Helsedirektoratet er det spesialisthelsetjenesten sitt ansvar. Det godtok ikke helseforetaket, men vi fant at tvilen skulle komme brukerne til gode og refunderte beløpene.

- Aldri hørt om

Andersen viser også fram et skriv som ble sendt til LAR-pasientene i slutten av 2011, hvor det står at alle brukere skal betale egenandelen selv. Men leder av Prolar, Ronny Bjørnestad, sier at de aldri har hørt om dette skrivet.— Dersom dette hadde vært klart for brukerne, så hadde de henvendt seg til Nav og fått utleggene refundert. Men ingen her har sett dette brevet. Og dersom dette var opplegget, hvorfor tilbakebetalte de fakturaene da? spør han.

Frank Andersen hevder imidlertid at det er feil.

— Jeg har fått tilbakemelding fra brukerne om at dette skrivet var mottatt, sier han.

- Riktig å ta betalt

Assisterende kommunelege i Kristiansand og LAR-spesialist, Dagfinn Haarr, har som fastlege ordinert både metadon og subutex til tunge narkomane i mange år.

Han sier at han fakturerte LAR-pasienter for egenandelen de gangene han selv delte ut medisiner.

-Dette var et medisinsk arbeid som jeg tok betalt for. Jeg jobbet i et privat legesenter, og det var ingen andre som betalte oss for det.

— Men vi sendte aldri til inkasso, og var snille med innkrevingen. Dessuten fikk pasientene frikort etter en viss sum, og da var ordningen gratis ut året, sier han.

Haarr sier at det er omdiskutert hvem som skal sitte igjen med regninga.

- Er du skrevet inn i spesialisthelsetjenesten skal det dekkes, men pasientene «overlates» til fastlegen, og da er spørsmålet om det økonomiske ansvaret følger med. Det er ikke avklart, sier han.