— Nå er det på tide med en opprydning, mener Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har sett på merkeordningen for brød, Brødskalaen, og konkluderer temmelig skarpt:

Forbrukere kan bli villedet til å tro at brødene er grovere og sunnere enn de er.

  • Bransjen spekulerer i forbrukernes ønske om å velge sunt. Brødskalaen beregner grovhet på en måte som ikke harmoniserer med etablerte beregningsmetoder.

  • Det er villedende å merke brød bakt ved "bake-off"-metoden som nystekte brød.

  • Brød i bakeri er sjelden merket og personalet har begrenset kunnskap om hva brødene inneholder.

Brødskalaen er bakeribransjens måte å merke hvor grovt et brød er. Den ble innført i 2006 og er en frivillig merkeordning som NHO Mat og Drikke er ansvarlig for.

— Intensjonen med Brødskalaen er god, men med dagens beregningsmåter er den misvisende. Den er utviklet for å gjøre det enkelt å velge grovt. Men realiteten er at brødene ikke er så grove som du tror. Den er på langt nær god nok, konkluderer Instefjord.

Blir mer nøyaktig

NHO Mat og Drikke har lest rapporten fra Forbrukerrådet og sier at de ikke kommer til å endre bruken av sirkelen.

— Men vi vil endre merket slik at nøyaktig grovhetsprosent skal stå rett i nærheten av grovhetsmerket. Da vil forbrukeren enkelt få riktig og nøyaktig informasjon, sier direktør for næringspolitikk Roald Gulbrandsen i NHO Mat og Drikke.Endringen kommer når dagens emballasje er brukt opp, og han lover jevnlige kontroller av brødene.

— Vi legger til grunn Mattilsynets fortolkning av hva som er grovt. Hvis de endrer på sin tolkning, vil vi se på vår merkeordning, sier Gulbrandsen, og legger til at han mener forbrukerne kan ha tillit til ordningen.

Innført i 2006

Forbrukerrådet mener uansett at det er på tide å stille nye krav til merkingen av brød.

— Siden denne merkeordningen ble innført i 2006, er det kommet ny kunnskap om betydningen av fullkorn for helsen, og det er kommet nye kostholdsråd. Nå må denne merkeordningen revideres, sier Instefjord.

Han peker på at mange forbrukere bruker merkeordningen når de velger brød ute i butikkene.

— Mange er opptatt av å velge grove og sunne brød. Da er det mengden fullkorn, det vil si innholdet av sammalt mel og hele korn, som er avgjørende for hvor grovt brødet er. Men det er ikke det som måles i brødskalaen, forklarer Instefjord.

Forvirrende merking

I dag finner kundene flere merker på brødposene. Det mener Forbrukerrådet bare forvirrer.

— Nøkkelhullet beregner grovhet etter andel fullkorn av tørrvekt mens Brødskalaen har en helt egen måte, i strid med etablerte beregningsmåter. Resultatet er at vi finner brød med flere ulike grovhetsprosenter. Dette er ikke akseptabelt, sier han.

Også kakediagrammene gir et feil bilde av grovheten. Brød som har tre av fire kaker skravert, indikerer at det er 75 prosent grovt, det vil si trefjerdedels grovt. I realiteten har slike brød en grovhet på mellom 50 og 75 prosent.

— Vi ser at mange brød med nød og neppe passerer 50 prosent i grovhet. Likevel skraveres tre fjerdedeler av merket. Det gir et helt feilaktig inntrykk, mener Instefjord.

- Vi er ikke interessert i å lure noen

Anders Vangen i Baker- og Konditorbransjens Landsforening sier til Aftenposten at de har vært nøye med å fortelle forbrukerne om hvordan de har målt grovheten i brødene.

— Vi har hatt plakater og flyers og orientert godt om hvordan dette måles. Vi er ikke interessert i å lure noen, sier Vangen.

Han legger til at de alltid har forholdt seg til de utregningsmetodene som er standard i bransjen.

— Vi vet veldig godt hvor vanskelig det er å vurdere hvor grovt et brød er ut fra utseende, derfor er denne merkingen viktig, sier Vangen.