I mars og juli neste år utløper de første omfattende sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim og støtten til de prorussiske opprørerne. Russland har satt inn sitt diplomatiske skyts mot Kypros, Ungarn og Italia for å få disse landene til å legge ned veto eller vanne ut tiltakene.

De mest smertefulle av tiltakene er sanksjonene mot russiske energiselskaper og banker. De utløper i juli.

Nettstedet EUObserver skriver at egentlig burde en fornyelse av disse sanksjonene nærmest være rutinesak. I alle fall under de rådende politiske forhold der Russland stadig støtter prorussiske opprørere.

Men internt i EU er det flere land som nå ønsker en bredere debatt om sanksjonene. Og Russland driver nå kampanjer for å få støtte til å utvanne eller oppheve sanksjonene.

Problemet for en rekke land, som ikke minst er sterkt avhengig av import av russisk gass, er at de ikke ser noen vei ut av det forsurede forholdet til Russland så lenge sanksjonene opprettholdes.

Mer uenighet

Det er kjent at det internt i EU har vært til dels omfattende uenighet om sanksjonene. Land som Kypros, Ungarn og Italia har vært skeptiske. Ifølge EUObserver er også Slovakia og Hellas blant dem om kan tenke seg å begrense sanksjonene. Tyskland og Frankrike sitter mer på gjerdet, mens de som presser på for å forsterke eller opprettholde tiltakene er Storbritannia, de baltiske landene, Polen og Sverige.

En internt strid i EU om sanksjonene kan også bli en belastning for de transatlantiske forbindelsene. EU og USA har så langt samordnet sine tiltak. USA, som knapt har handel med Russland, har vært mer aggressive enn det EU har klart å enes om.

I flølge EUObserver har utenriksdepartementene i Italia, Ungarn og Kypros vært lite villige til å kommentere den sjarmoffensiv de nå utsettes for eller hva slags holdning de har til å fornye sanksjonene.

Synker inn at Krim er tapt

Den ungarske statsminister Victor Orban har tidligere vendt tommelen ned for såvel EU som USAs initiativ. Han har vært kritisk til sanksjonene, fordi han mener at de ikke virker.

Diplomatiske kilder sier til Aftenposten at det en leter etter på sikt er en måte å normalisere forholdet til Russland på, selv om Russland beholder Krim. Det synker inn hos diplomater og politikere at Krim, er tapt.

Krim ble i 1954 overført fra Russland til Ukraina i en tid da alt var Sovjetunionen. Dette skal den sovjetiske lederen Nikita Khrustsjov gjort med et pennestrøk etter et lystig lag i Kreml, hevdes det i de mange historiiene som går om hvordan dette skjedde.

Viktig for Norge

Diskusjonen i EU om Russland-sanksjonene er også viktige for Norge. I norsk UD følger en denne prosessen tett. Norge er med på sanksjonene mot Russland, men opprettholder samarbeid med Russland innenfor ordninger som for eksempel sjøredning.

Men sanksjonene rammer blant annet Barentssamarbeidet og fredag meldte Forsvarsdepartementet at alt militært samarbeid med Russland er innstilt til ut 2015.

Problemet er at den russiske annekteringen av Krim strider mot Budapest-memorandumet som er en avtale om å forsvare Ukrainas suverenitet inngått mellom USA, Russland og Storbritannia i 1994. Avtalen ble inngått som en del av ikkespredningsavtalen av atomvåpen, og vilkåret var at Ukraina kvittet seg med alle sine atomvåpen. Bruddet på denne avtalen vil gjøre det vanskeligere å hindre nye land i å skaffe seg atomvåpen. Eksemplet med Ukraina viser andre regimer at dersom en gir opp atomvåpnene så er ikke grensene ukrenkelige.

Senest på NATOs utenriksministermøte i Brussel nylig var spørsmålet om forholdet til Russland dominerende. Men NATO har i dag ikke noe formelt samarbeid med Russland, men det er i realiteten EU som definerer NATOs forhold til Russland. Opprettholdes USA og EU-sanksjonene vil neppe NATO kunne gjenoppta samarbeidet NATO-Russland rådet.

Les også: