— Det gikk rett i magen på meg. Vi har sett i media den siste tiden at kriminalomsorgen tar feil av og til så jeg håper virkelig at de vet hva de gjør i denne saken, sier Ada Sofie Austegard til Fædrelandsvennen.

Hun reagerte da hun fikk brevet fra kriminalomsorgen og fengselet om at en av mennene som er dømt for drapet på hennes datter skulle få begeve seg alene i friluft igjen.

Det har gått 14 år siden Viggo Kristiansen ble dømt til lovens strengeste straff, forvaring i 21 år forvaring, for å ha voldtatt og drept de to venninnene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) 19. mai 2000 i Baneheia i Kristiansand. KameratenJan Helge Andersen ble dømt til fengsel i 19 år.

Permisjonen fra Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum hadde Kristiansen lørdag 2. august. Den varte i fem timer fra klokken 14.30, med krav om å oppholde seg i Sandvika. Permisjon betyr at han kan forlate fengselet uten vakter. Det er vanlig at det skjer med følge av en venn eller nær familie.

Mor reagerer

Austegard sier til Fædrelandsvennen at familien trodde det skulle ta lengre tid før Kristiansen fikk permisjon.

— Han fikk en dom på 21 års forvaring og da hadde jeg ventet at det skulle ta lengre tid. Vi vet at når man begynner med permisjoner er det begynnelsen på en tilbakeføring til samfunnet, sier Austegard.Hun synes det er bekymringsfullt med tanke på det som står i dommen om at han hadde pedofile tendenser og personlighetsforstyrrelse, og også stor fare for gjentakelse. For at en forvaringsdømt skal få permisjon og etter hvert prøveløslates, kreves det redusert gjentakelsesfare i forhold til den faren som ble definert i dommen.

— Den sakkyndige sa at før man kunne starte en tilbakeføringsprosess måtte han erkjenne de faktiske forholdene, men det har han ikke gjort.

Hun stiller seg derfor spørrende til hvilken behandling han har hatt.

— Man kan ikke behandle en person som sier kan ikke har gjort noe galt, sier Austegard.

- Ingen står ansvarlig

Kristiansen kunne etter reglene ha fått sin første permisjon etter drøyt 7 år, men det gikk altså dobbelt så lang tid før han fikk ja.

— Kriminalomsorgen har stor forståelse for at pårørende og fornærmede i saker som gjelder forvaring opplever dette som vanskelig. Vi prøver å ivareta disse ved å sende ut varsel om tid og sted for permisjon, sier fungerende regiondirektør Stig Storvik i Kriminalomsorgen region øst til NRK. Han understreker at han ikke kan kommentere enkeltsaker, og uttaler seg generelt.

Hun etterlyser en ansvarlig hvis avgjørelsen om starten på permisjon viser seg å være en feil.

— Hvem stiller seg ansvarlig hvis det blir begått nye voldshandlinger?

Ønsker debatt om tilbakeføring

Austegard håper det blir en debatt rundt praksisen med løslatelse for de som har fått lovens strengeste straff.

— Jeg trodde at når man blir idømt forvaring skal man ikke begynne på en tilbakeføringsprosess før det har gått i alle fall 21 år. Forvaringen kan jo bli lengre enn 21 år, og hvis de starter en tilbakeføringsprosess nå må de være svært sikre i sin sak.

Hun er bekymret for at dette er starten på en tilbakeføring.

— Det er sjeldent at de gjør noe på de første permisjonene, men det bekymrer meg at dette er starten på en tilbakeføring. Er det slik vi vil ha det med de som er dømt lovens strengeste straff? Spør hun.

— Selv om statistikk tilsier at de ikke dreper igjen, innebærer statistikken drap i nære relasjoner, sier Austegard.

Hun påpeker at det ikke gjelder i dette tilfellet, og at statistikken ikke sier mye om tilfeldige drap.

— Vi som har opplevd å fått barnet vårt drept stoler ikke på slike statistikker. For statistikkene tilsier at barnet ikke skal bli drept på den måten.